Panasonic er i siget med plasmaskjermene sine for tiden, men inntil 2011-modellene kommer i butikkene må vi klare oss med fjorårsmodellen V20. Panasonic-skjermen har innebygd TV-mottaker for de fleste plattformene (DVB-T/C/S), inkludert Canal Digital kabel og parabol, slik at programkortet kan settes rett i TV-en. Stikker du en USB-harddisk inn på siden har Panasonic en opptaksfunksjon som kan pause og ta opp livesendinger, samt ha et buffer som lar deg spole tilbake .

Brukervennlighet
50V20 har også internett-tilkobling, og mest interessant å nevne er Skype-funksjonen, som gir tilgang til videosamtaler over nettet. Dette krever at du kjøper en separat pakke med kamera og mikrofon. Menyene enkle å forstå, men de ulike funksjonene er spredt utover mange ulike menyer snarere enn å samle dem under en felles hovedmeny.

Bildekvalitet
Panasonic-plasmaen byr på svært høy bildekvalitet, med naturlige og nyanserte farger. Skjermen har meget gode fabrikkinnstillinger, og krever ingen store endringer for å få et bra bilde. THX-innstillingen for film er den beste, men også standardinnstillingen er overraskende god.

Skarpheten og kontrasten er riktignok ikke like fremhevet  og gir ikke like stor wow-effekt første gang du ser den. Men bildet har utmerket balanse, med en mengde detaljer fra mørke til lyse partier. Panasonic er også veldig nøyaktig i graderingene i gråtonene fra svart til hvitt. Disse egenskapene gjør at 50V20 passer midt i blinken til sportssendingene. Våre skiopptak blir gjengitt med skikkelig smell i fargene uten at det går utover de små detaljene. Nyansene mellom skog og skiløyper kommer bedre frem her enn på samtlige av de andre skjermene i testen. 50V20 er også svært god på bevegelser. Selv under raske panoreringer greier den å holde bildet i sjakk uten plagsom flimring eller etterheng. 50V20 preges ellers av plasmapanelets styrker og svakheter. Lysstyrken kommer fortsatt i en begrenset mengde sammenlignet med LED-skjermene, og spesielt Toshiba fremstår som klart mer lyssterk i opplyste rom. Sammenlignet med den speilblanke Toshiba-skjermen er 50V20 derimot betydelig mindre plaget av refleksjoner. Den har også bedre betraktningsvinkel.

Lydkvalitet
Heller ikke Panasonic har spesielt engasjerende lydkvalitet, Lyden har litt mer fylde og bass enn det vi hører fra Samsung og LG. 50V20 har derimot ikke like klar og fin lyd som det Toshiba byr på, men nok til at man kan greie seg uten separat lyd på nyheter og underholdning.

Konklusjon
I motsetning til toppmodellen VT20 har ikke V20 noe 3D, men bildekvaliteten er svært nær toppmodellens ytelse i vanlig 2D, til en adskillig hyggeligere pris. Designet er litt traust og kjedelig, men hvis du vil ha en knallgod allround-TV som egner seg like bra til sport som til film, er 50V20 etter vår mening testens beste. Bildekvaliteten er svært god opp av esken, og du slipper å slite med innstillingene for å få et naturlig bilde.

Oppsummering
Først i mål
Testen er full av gode flatskjermer, men når det kommer til å gjengi sportsbegivenhetene presterer enkelte skjermer sterkere enn andre.

En ting er sikkert: Du kan trygt velge en større skjerm neste gang du skal ut og handle TV. Bildekvaliteten fra samtlige testdeltakere er god nok til å gi gode opplevelser med sport, film og annet TV-innhold. Men som alltid ligger enkelte modeller en skitupp foran konkurrentene, som er nok til gå av med førsteplass i dette tøffe heatet.

Panasonic TX-P50V20 leverer svært høy bildekvalitet fra du pakker den opp. Den litt klumpete plasmaskjermen oppleves ikke som siste skrik når det gjelder design, men veier opp for det med godt utstyrsnivå, brukervennlighet og fremfor alt en bildekvalitet som er fantastisk å se på ski og annen sport med. Rett bak finner vi noe overraskende, en LCD-skjerm. Sony KDL55EX500 bryr seg ikke om at den er tykkere og mer tradisjonell enn LED-konkurrentene. Den leverer imponerende bildekvalitet, og gjør akkurat det vi forventer av en god TV til en svært hyggelig pris.

Bakover i feltet er det flere sterke prestasjoner. Skjermene fra Samsung og Philips er gode allroundere, men slank lyd (Samsung) og tungvint menysystem (Philips) trekker ned. Nykommeren fra Toshiba er svært velutstyrt, har flott design og et ekstra lyssterkt bilde som gjør seg godt i solrike omgivelser – hadde det ikke vært for det speilblanke frontglasset som gir sjenerende reflekser i noen tilfeller. Plasmaskjermen fra LG retter seg spesielt mot filmelskerne og de som vil se 3D-innhold, men er ikke den glatteste sportsutøveren i testen. Vi har ikke testet 3D-ytelsen på de to skjermene som støtter 3D (Toshiba og LG), men lover å komme tilbake til disse i neste nummers 3D-test. I mellomtiden sier vi tvi tvi for de norske langrennsløperne!

For butikkoversikt og mer info om Panasonic

Den splitter nye 50V20 befinner seg rett under blant toppmodellen VT20, og rett over  budsjettkilleren 50G20 i Panasonic-hierarkiet. Den er også arvtager til fjorårets beste plasma TV, gullvinneren TX-P50V10. På utsiden bærer V20 tydelig preg av å være et steg opp fra G20-serien når det gjelder design. Både fjernkontrollen, kabinettet og den svingbare bordfoten er lik som på VT20, men V20 er noen centimeter tynnere og har byttet ut brunfargen med sølv. Tilkoblingsmulighetene er også meget gode, og akkurat som på VT20 finner du trådløst nettverk med Panasonics Viera Cast internettjenester.

Bildekvalitet
Når det gjelder bildekvaliteten var vi nysgjerrige på hvorvidt 50V20 ville være helt på høyde med toppmodellen VT20, eller om ytelsen i stedet ville ligge nærmere den rimeligere G20. Teknisk sett er det noen små forskjeller på V20 og VT20. VT20 bruker en annen type fosfor som tennes og slukkes litt raskere enn på V20 – noe som skal gi et litt raskere oppdatering av fargeinformasjon i bildet. I praksis er det dog vanskelig å se noen stor forskjell på de to skjermene når de står side om side. VT20 oppleves å ha hårfint bedre kontrast, noe som gir litt ekstra dynamikk i bildet, men ellers har de to skjermene stort sett identiske egenskaper. Svartnivået er identisk med VT20, fargegjengivelsen og detaljegraden i gråtoner likeså – V20 leverer kort og godt 99% av bildekvaliteten til VT20 i vanlig 2D, noe som betyr et bilde i referanseklassen.

Konklusjon
Om du vil bruke pengene dine på best mulig bildekvalitet i 2D, er den nest beste Panasonic-plasmaen veien å gå. Det er først og fremst totalpakken som gjør 50V20 litt mer attraktiv enn motparten i G20-serien. V20 er et lite hakk bedre både når det gjelder bildekvalitet og byggekvalitet, og kan således forsvare merprisen på noen tusenlapper.

Oppsummering
Er 3D verdt pengene?
Er det verdt å betale for 3D i dag? Det er et spørsmål bare du og lommeboka kan besvare.
Med kun et fåtall tilgjengelige 3D-titler i handelen er bruksområdet for 3DTV fortsatt temmelig begrenset. Det blir litt som å kjøpe spillkonsoll med bare ett eller to spill! Men akkurat som ferske spillkonsoller trenger 3DTV-ene en viss modningstid – flere TV-er må ut i markedet, samtidig som antall filmer og TV-spill med 3D vil øke. Inntil videre må du også tåle å betale en høyere pris for 3D-skjermene, og spørsmålet er om ikke mange kan klare seg fint med de billigere alternativene uten 3D.

Testen vår viser først og fremst to ting. For det første er det forskjell i bildekvalitet mellom 3D-skjermene, og hvor glatt og behagelig 3D-bilde de makter å vise. Her går seieren utvilsomt til Panasonic, som har merkbart mindre problemer med støy eller crosstalk sammenlignet med de andre skjermene. For det andre har 3D-skjermene også svært høy bildekvalitet i vanlig 2D, som til dels kan forsvare den litt høyere prislappen – men bare nesten. Om du har liten eller ingen interesse for 3D, finnes det mange fullgode alternativer som sparer deg for tusenvis av kroner. Panasonic 50V20 er et godt eksempel, da den leverer et bortimot identisk 2D-bilde som storebroren til ca 8000 kroner lavere pris. Men også LG leverer kvalitet med sin 60PK950N, som byr på om lag 50% mer bilde til samme pris. Det totalt sett beste kjøpet mener vi likevel er Samsung-plasmaen 50PSC7705 – den gir deg flott bildekvalitet til en gunstig pris, og 3D-støtte med på kjøpet! Og da er kanskje 3D verdt et forsøk likevel?

Hvordan fungerer 3D egentlig?
Teknikken bak 3D kalles stereografi, og handler om “lure” øynene våre til å se to forskjellige bilder, som hjernen rekonstruerer til et tredimensjonalt bilde. Skjermen viserto litt forskjellige 2D-bilder, og hjernen vår bruker forskjellen mellom disse til å skape en tredje dimensjon. Det er her de berømte 3D-brillene kommer inn. Ser du på skjermen uten 3D-briller, ser du bare to bilder som ligger litt forskjøvet oppå hverandre. Det er 3D-brillenes jobb å filtrere disse bildene slik at det venstre øyet kun ser det venstre bildet, og høyre øye kun ser det høyre bildet. Teknikken i brillene kalles aktive lukkere (Active Shutter Glasses).

Dette betyr batteridrevne briller med et LCD-sjikt i glassene, som aktivt åpner og lukker for ett og ett øye av gangen. Brillene er synkronisert opp mot skjermen, som veksler mellom å vise venstre og høyre bilde. Dette skjer hurtig nok til at hjernen vår oppfatter de to bildene som ett felles, tredimensjonalt bilde.

For butikkoversikt og mer info om Panasonic