: Panasonic PT-AT6000

Mange tenker ikke over det en gang. Men muligheten til å styre zoom, fokus og bildeformat fra fjernkontrollen, er verdt å betale litt ekstra for. Ikke bare er det mer presist enn manuell linsekontroll gjerne er, i dette tilfellet får man en bonus i form av posisjonsminne. Med et par tastetrykk, kan du endre bildeformat og automatisk stille inn Panasonic-objektivet til for eksempel 2,35:1 bredformat.

Noe som er kjempepraktisk, særlig hvis man bruker anamorfiske linseforsatser, som gir deg Cinemascope-format. Bare husk at du må ha et lerret som er tilpasset det bredere 2,35:1-formatet.

Panasonic-projektoren har falt litt i pris siden introduksjonen i september 2012. Opprinnelig kostet den 23.000 kr, nå er det mulig å finne den til litt lavere pris. Da havner den fort i prisklasse med Epson EH-TW9000/91000, som lenge har vært den beste LCD-baserte 3D-projektoren.

Hvem som er best, er litt avhengig av hva slags egenskaper man verdsetter høyest. Etter en fullkalibrering har nemlig Epson-projektoren et fortrinn på grunnkontrast og kontrastomfang, mens den prisgunstige Sony VPL-HW30ES, utmerker seg med en strøken fargegjengivelse.

Motorisert optikk
Men Panasonic-projektoren er ikke tapt bak en vogn. Den har som nevnt motorisert zoom, linseforskyvning, fokus og linseminne. Som betyr at du kan lagre hvilket bildeformat og plasseringen av det på lerretet, som skal brukes. Da kan du kjapt bytte mellom 16:9-format til TV, sport og film, og skifte til 2,35:1-format når du skal se film med ekstra bredt bildeformat. Hvis Blu-ray-disken er merket med 2,35:1-format, trenger du bare en anamorfisk linseforsats for å få et ekstra bredt kinobilde på et lerret med tilsvarende format. Ellers kan du bare bruke 16:9, hvis det er lerretformatet du bruker. Opp til seks ulike linseposisjoner kan lagres, og hvis BD-en har lagret bildeformatet som en del av TOC-filen, kan projektoren bytte bildeformat og linseposisjon automatisk.

Balansert, etter hvert
Panasonics proffavdeling lager svinedyre projektorer for profesjonelle applikasjoner. At PT-AT6000 i tillegg har såkalt Hollywood-tuning av bildeparametere i Cinema 1, høres forlokkende ut. Innvendig i projektoren er en dobbeltkjerneprosessor som styrer 3D-prosesseringen. Panasonic har også lagt inn Frame Creation 2 – bevegelsesglatting om du vil, og 2D til 3D-prosessering. Det er også en av få projektorer med tre HDMI-innganger, hvor de fleste har to.

Med 2400 lumen i oppgitt lysstyrke, er den i teorien lyssterk nok til å fungere i rom som ikke er fullstendig lysdempet. Den oppgitte kontrasten viser seg i praksis å være vel optimistisk, tross Panasonics dynamiske iris som kan dempe lyset for øket kontrast.

Uten kalibrering spriker fargemetningen i alle retninger. Med REC709 valgt som bildemodus, er bildets fargesammensetning ulineær. Grønt og rødt blir for fremtredende, men det hjelper med kalibrering. Dessverre blir det ikke fantastiske resultater av kalibrering heller, som det fremgår av Gorms kalibreringsrapport på neste side. I tillegg opplevde vi at optikken ikke gjenga fargetemperaturen helt uniformt på bildeflaten.

På film ser det likevel ikke så verst ut. Testbilder og film viser ikke nødvendigvis det samme. De fleste vil uansett være opptatt av innholdet i filmen, men ser man etter – særlig på scener med store hvite flater, kan man se fargeskiftet på lerretet. Ellers er det godt maskert, og med meget god skarphet og utmerket kontrast, blir faktisk bildekvaliteten fin. Her får man ikke samme sortnivå som i JVCs DLA-projektorer, eller kontrastomfanget til Epsons TW9000/9100, men det er absolutt til å leve med. Fargegjengivelsen avviker ikke så mye at man plages med merkelige hudtoner, og bevegelseskontrollen på sport og action fungerer godt.

Projektoren leverer svært bra med lys, ANSI-kontrasten ble målt til 316:1, som er godt over hva vi vanligvis ser fra LCD-projektorer. Den klarer seg derfor godt i et rom som ikke er fullstendig lysdempet, selv om man mister litt kontrast og sortnivå når det er lys i rommet. Høylys kan brenne ut om man kjører lampen på full styrke, og projektoren bruker lang tid på å finne tilbake til riktig fargetemperatur etter at man har byttet fra øko lampemodus til normal, og tilbake igjen. Hvis man er opptatt av 3D-ytelsen, bør man vite at det ikke er projektorens største styrke. Lystapet er tydelig i 3D, bildet blir nærmest blast, og det dukker opp dobbeltkonturer (crosstalk) oftere enn godt er.

Konklusjon
Tross en lang rekke omfattende justeringsmuligheter, kommer ikke Panasonic-projektoren helt i mål. Fargemetningen spriker for mye, og fargegjengivelsen er ikke fullstendig uniform på lerretet. De færreste legger merke til det i praksis, og PT-AT6000 har andre kvaliteter som ikke er vanlig i denne klassen, og som likevel kan gjøre den til et interessant alternativ. Motorisert optikk med linseminne finnes stort sett bare i dyrere projektorer, og til prisen har Panasonic-projektoren mange nok kvaliteter til at den ikke kan avskrives som hjemmekinoprojektor. Hvis prisen er riktig, vel og merke.