: Panasonic Lumix G 12,5mm f/12

Mange nye kameraer kan lage 3D-bilder. Noen også 3D-video. Dessverre er kvaliteten temmelig begredelig, men effekten er tydelig nok. De fleste kameraer setter sammen to bilder, et for hvert øye, og prosessoren i kameraet sender ut to bildesignaler til 3DTV-en. Slik at man kan se et 3D-bilde på TV-en hjemme.

Panasonics 3D-objektiv bruker to sett med linseelementer, plassert parallelt, et sett for hvert øye. Stillbildet lagres som en separat bildefil, i tillegg til en 2D-versjon. Det er den siste man ser på berøringsskjermen på kameraet. Mens 3D-filen kan vises på en 3DTV eller en 3D-projektor via kameraets HDMI-utgang. Det kan ikke brukes til video, kun til stillbilder.

Objektivet har ikke zoom eller blendervalg. Den oppgitte brennvidden tilsvarer 65 mm sammenlignet med 135 mm filmformat. Eller 37 graders bildevinkel om man vil. Dermed passer den ikke så godt til trange rom, eller til landskap. Og brennvidden er for kort for de fleste portrettfotografer.
Blenderåpningen er låst til f/12, som er såpass trangt at lite lys slipper gjennom linsene, og man bør velge høyere ISO-følsomhet innendørs og i lite lys. Når man kobler objektivet til kameraet, velger man 3D og så er det bare å skyte i vei.

Resultatene er mindre imponerende, pent sagt. Når objektivet settes på kameraet, bytter kameraet til 16:9 bredformat, og man får 1920 x 1080 punkters oppløsning. Eller to megapiksler. I og for seg naturlig, man skal se bildene på en 1080 3D-skjerm, men der oppdager man at bildene ikke er særlig skarpe. Fortegningen er marginal, det samme er vignettering (lystap), men bildene blir rett og slett ikke skarpe. Ikke i det hele tatt. Og her snakker vi om 2D-bildene.

3D-bildene er enda verre. Uansett om objektene har vært nært (nærgrensen er 60 cm) eller langt unna, oppstår det problemer. Ghosting hvor man ser skygger av konturer, er mest tydelig. De to bildefilene passer rett og slett ikke sammen, noe grafikere i gamle dager ville kalt misspass. 3D-effekten er dessverre svak, med mindre avstanden til det fremste objektet og det bakerste i bildet er veldig stor. Legg til at bildene aldri blir skarpe, og det er vanskelig å finne andre grunner for å kjøpe 3D-objektivet, enn at det er billig leketøy.