Panasonic_HDC-oppslag

Test av Panasonic HDC-TM900

HD-kameraet du må ha!

Panasonics nye toppspesifieserte HD-videokamera kan med et spesielt objektiv også filme i 3D. Men det er i 2D at kameraet briljerer.

Pluss

Super bildekvalitet
Inngang for ekstern mikrofon
Inngang for hodetelefoner

Minus

Ingen forbedring fra forgjengeren

Og om du trodde at et billig HD-kamera gir like godt bilde som et dyrt, tar du skammelig feil. Bare med stort nok objektiv og kraftig nok prosessering kan man virkelig begynne å snakke om å få utbytte av den seks ganger høyere oppløsningen enn hva PAL-standarden tilbyr. Høyere oppløsning krever nemlig mer lysinnslipp, samtidig som flere piksler krever kraftigere prosessor, spesielt ved raske kamerapanoreringer eller når man filmer objekter i bevegelse. Et dårligere kamera vil da slite med en del bildestøy.

3D som ekstrautstyr
Panasonic har et seriøst HD-alternativ i form av den nye 900-serien. Den tar over som toppserien for konsumenter, etter fjorårets 700-serie. Ønsker du dessuten å kunne filme i 3D, er alternativene få. I skrivende stund er det bare Panasonic som tilbyr 3D-linse til sine seriøse konsumentkameraer. Sony og JVC er rett rundt hjørnet med hvert sitt dedikerte 3D-kamera (de er lansert når du leser dette), og det er omtrent det. 3D gir en ekstra dimensjon i form av dybde, og kan være veldig gøy om kvaliteten er på stell. I tillegg til motivet får du også avbildet mellomrommet mellom objektene. I stedet for flate bilder, gjenskapes 3D-følelsen fra virkeligheten.

Tre modeller
I 900-serien finnes tre modeller, hvor eneste forskjell er hvordan video lagres. Basismodellen HDC-SD900 lagrer video på SD-kort på inntil 64 GB (SDXC). HDC-TM900 gjør også dette, men har i tillegg et innebygd minne på 32 GB. Dermed har du en god del lagringsplass, selv om du ikke skulle ha et minnekort tilgjengelig. HDC-HS900 har også minnekortlagring, men har i tillegg innebygd harddisk på 240 GB, for den som virkelig trenger lang opptakstid! For ordens skyld: I full 1080p/50 (maksimal kvalitet) gir 32 GB plass til omtrent 2t 45min opptakstid. Deretter finnes flere steg, ned til laveste kvalitet som gir 14 timers opptak. Multipliser kapasiteten med 7,5 for harddiskkameraet.

Format og oppløsninger
Her tester vi det minnebaserte kameraet HDC-TM900. Kameraet lagrer video i formatet AVCHD, som veldig mange andre HD-kameraer. Dette formatet er imidlertid ikke kompatibelt med progressive HD-bilder, så for kvaliteten 1080/50p lagrer kameraet i MPEG-4. Mens forgjengerserien 700 kun lagret i ulike HD-modi, har Panasonic nå tatt konsekvensen av at man innimellom ønsker å filme i lavere oppløsning, for å gjøre redigering enklere. Derfor har 900-serien mulighet til å ta opp i såkalt iFrame, som gir en oppløsning på 960 x 540 progressive linjer, altså litt lavere enn standard PAL-oppløsning. Vær oppmerksom på at iFrame bruker nøyaktig like stor datastrøm som høyeste oppløsning (1080/50p), altså 28 Mbps, og dermed gir under tre timers opptakstid på det innebygde 32 GB minnet. Vi anbefaler med andre ord å skaffe ekstra minnekort!

Nye funksjoner
Foruten å ha fått en litt større berøringsskjerm og kanskje et enda litt mer intuitivt menyoppsett, har HDC-TM900 en nyere optisk bildestabilisator. I likhet med forgjengeren kommuniserer kameraet med optikken, slik at objektivet vrir på seg i takt med at hånda skjelver. Dette i stedet for digital bildestabilisator, som forringer bildekvaliteten. Med den nye stabilisatoren reagerer kameraet enda litt tregere på panoreringer og bildebevegelser, for å gi et enda roligere bilde. Det kan virke litt i overkant når man filmer, men når opptaket spilles av på en skjerm, setter vi virkelig pris på det roligere bildet. Det holder seg dessuten skarpere under raske panoreringer. Om ønskelig, kan selvsagt funksjonen skrus av. Dette kan spesielt være en fordel når kameraet står på stativ.

Nærmest identisk
Bortsett fra dette, er det ikke mye nytt å snakke om. Som hos forgjengeren har kameraet tre CMOS-bildebrikker; én til hver farge, for best mulig fargedybde. Kameraet har et vell av innstillingsmuligheter for både bilde og lyd (mikrofonen tar faktisk opp i 5.1 surround). Eller velg auto. Da stiller kameraet hvitbalanse etter miljøet, og det har dessuten ansiktsgjenkjennelse for best mulig gjengivelse av hudfarge. Inngang for ekstern mikrofon er på plass, og det finnes også hodetelefonutgang.

Bildekvaliteten
Som forgjengeren har kameraet eksepsjonelt bra bildekvalitet. Fargegjengivelsen er dyp og naturtro, og bildene er knivskarpe både inne og ute. Bildestøy er det imponerende lite av, i hvert fall i 1080/50p-modus, og i det hele tatt er det ekstremt bra. Alle andre 1080-modier er linjeflettet (1080i), noe som kan gi litt oppbrudd i linjene ved raske panoreringer og objekter i bevegelse. Bildestabilisatoren minimerer dette problemet, men det blir likevel klart best i 1080/50p. Da er etterslep nærmest fraværende, og bildet har vesentlig mindre støy. Støy blir et større problem jo mer du går ned på kvaliteten til fordel for å få plass til mer video. Vi anbefaler derfor ikke laveste kvalitet.

Det skal sies at selv om bildekvaliteten er utsøkt, er den ikke noe bedre enn hos forgjengeren. Bildet er så å si identisk. Unntaket er at hvitbalansen i automodus oppleves som et lite hakk bedre hos det nye kameraet. Det gir en mer naturtro grønnfarge, hvor forgjengeren er litt mer gulaktig. Dessuten oppleves rødt og rosa som litt dypere hos HDC-TM900. På den annen side heller blått litt mer nøytralt hos forgjengeren, hvor den heller noe mer mot lilla hos nykommeren. Under normale omstendigheter ser vi så å si ikke forskjell på de to, men når vi filmer mot et statisk testbilde, kommer de små forskjellene frem. Her finnes det imidlertid bildejusteringsmuligheter nok til å skru seg inn riktig – eller helt bort i natta.

Kort fortalt er det hyggelig at den nye 900-serien har like imponerende bildekvalitet som den forrige 700-serien, samtidig som det er litt skuffende at bildene ikke har blitt enda bedre.

Dette kameraet filmer i to formater
AVCHD og MPEG-4
AVCHD har etter hvert blitt det vanligste kompresjonssystemet for videokameraer i konsumentmarkedet. Formatet var en gang veldig dårlig kompatibelt med ulike redigeringsprogrammer, men i dag støttes det av de fleste programmer. Likevel kan det oppstå problemer, og er du Mac-bruker, vil du oppleve at AVCHD er ukjent for Quicktime, og det er ikke problemfritt å importere det til iMovie eller Final Cut for redigering. En annen ulempe er at formatet ikke støtter opptak i 1080p, men har 1080i eller 720p som maks kvalitet. Panasonic har løst dette ved å ta opp 1080p i formatet MPEG-4. MPEG-4 er faktisk nøyaktig samme kodek som brukes i AVCHD-kompresjon, så de to er veldig like. Forskjellen er at AVCHD inkluderer mye ekstra data for mediepresentasjon, som gjør at videoklippene er større med mer informasjon. MPEG-4-klipp kan som regel dras rett fra kameraet over til datamaskinen for avspilling – ingen importeringsprosess og spesiell mediespiller er nødvendig.Også iFrame-filene lagres i MPEG-4-formatet. Alle HD-filmfilene, enten det er AVCHD eller MPEG-4, er navngitt mts, mens iFrame heter mp4.

3D-kvaliteten
3D-objektivet som Panasonic tilbyr til sine nye kameraer er det samme som var pakket sammen med HDC-SDT750, som vi testet i fjor. Det heter VW-CLT1 og koster ca 3.000 kroner. Det er det ikke verdt, for å si det sånn.

Som vi skrev i fjor, er de to linsene foran på objektivet litt for tett sammen til å gi den helt store dybdefølelsen. De burde vært omtrent like langt fra hverandre som øynene til et menneske, for den mest naturlige dybden.

Vi liker heller ikke at objektivet gjør at du ikke får zoomet med kameraet eller benyttet bildestabilisator. Man kan heller ikke ta stillbilder med dette på. Det ville nok gjort det mer komplisert, men vi nevner det for det.

Det største problemet er imidlertid at de to linsene er så små at de slipper inn svært lite lys. Det gjør at kameraet må kompensere ved å dra opp lysfølsomheten (ISO). Dette medfører mye støy, spesielt ved filming i innendørs belysning. Det var blant annet dette vi håpet at det nye kameraet skulle takle bedre enn det forrige. Det gjør det ikke. Er du ute i dagslys, fungerer det tålelig greit, men ikke bra nok etter undertegnedes skjønn. Det ellers supre kameraet reduseres til et leketøy som ikke er egnet for seriøse videofotografer.

Konklusjon
HDC-TM900 er et meget seriøst kamera i et ganske kompakt format. Det har mange fine funksjoner å by på, men fungerer i de aller fleste tilfeller utsøkt i automodus. Med 32 GB minneplass trenger du ikke et ledig SD-kort, men en leser for dette finnes også. SDXC gir støtte for inntil 64 GB (enda større minnekort finnes, men kameraet er ikke garantert for det).

En ny funksjon er at du kan filme i lav oppløsning (540p) for å spare datamaskinen for prosessorkraft og dermed gjøre redigeringsjobben raskere. En ny bildestabilisator er også enda mer effektiv enn den forrige. Ellers er kameraet faktisk så å si identisk med forgjengeren, det gjelder også bildekvaliteten. Særdeles bra, men ingen egentlig forbedring.

Det valgfrie 3D-objektivet er fremdeles kun for lek, da bildekvaliteten ikke blir god nok for seriøse videofotografer. I så måte er 3.000 kroner altfor dyrt for dette.


Kommentarer (12)
  1. Har sett eksempler på youtube, og synes også dette er svært bra. Men synes dog at panorereringer er for hakkete. Jeg ser at digitalkamerateknologien fremdeles ikke er 100%…

    • Grunnen til at det hakker på YouTube er at de ikke viser det i 50p, men konverterer det på en eller annen måte. Det er altså ikke kameraets feil, og det blir lite nyttig å basere seg på konverterte YouTube-snutter.

  2. Fikk nettop mitt nye HDC-TM900 og har så langt filmet en hel fotballturnering ute i ulikt lys og værforhold. Dette kamera er en drøm å betjene og gjengir filmene med en utrolig bra kvalitet ! Koblet direkte til mitt full HD Samsung TV ble familien kraftig imponert over resultatet ! For avansert husbruk – kjøp det !

  3. Ved stereoskopisk 3D skulle en tro det ville være interessant å få stereodybden, fra forgrunn til bakgrunn (horisont), så naturlig som mulig. Det burde derfor bli en internasjonal standard å la avstanden mellom sentrene til de to objektivene (stereobasen, også kalt den interokulare avstand), være basert på den gjennomsnittelige stereobasen (øyeavstanden) for mennesket som er på ca. 65 mm (2.5 tommer). Stereodybde bør bli en kvalitet på linje med bildeskarphet, farger, oppløsning etc.

    For de som er spesielt interessert i 3D vil en mest mulig naturlig stereodybde være viktigere enn størrelsen (bredden) på kameraet. I dag kan man risikere å kjøpe et digitalt full HD 3D kamera som vil gi en unaturlig svært begrenset, sammenpresset stereodybde, noe som ikke kan endres i etterkant. Slike kameraer vil egentlig bare egne seg for næropptak innendørs, med begrenset bakgrunn.

    Av de nyeste digitale doble full HD 3D kameraer (med mulighet for utlegg i MVC-format (Multiview Video Coding) på 3D Blu-raY plater eller direkte til en 3DTV) benytter eksempelvis Sony (HDR-TD10) en stereobase på bare 31 mm, JVC (GS-TD1) 35 mm, mens Panasonic (AG-3DA1) har 65 mm (men er et svært kostbart kamera og beregnet til profesjonell bruk).

    Et 3D videokamera med en standard stereobase bør dessuten ha en justerbar konvergens (fra f.eks. 3 – 5 meter), men kan også gjerne ha en fast konvergens på ca. 4 meter, som vil være godt egnet til generell bruk, både inne og ute.

    For det enkelte kamera bør uansett stereobasen være tydelig angitt, slik at en vanlig forbruker vet hva en får. For mer kompakte (lomme)kameraer til spesielle anledninger, reiser o.l. der en mindre kamerastørrelse er mer viktig enn stereodybden, kan en mindre stereobase være greit, men da må en være klar over over dette og den begrensede stereodybden dette vil gi. Den enkelte produsent bør uansett utvikle en egen serie med kameraer som har en standardisert naturlig stereobase. Det er å håpe at slike kameraer og en slik standard vil komme snarest mulig. Men det kan gjerne også etter hvert komme spesielle 3D kameraer med ekstra liten eller stor, evt. variabel stereobase med mulighet for makrostereo eller hyperstereo opptak.

    I mellomtiden er det bare å vente. Eller trene seg f.eks. på et Fujifilm FinePix HD (720p) W3 kamera i lommeformat, med en stereobase på 75 mm og til en pris på ca. kr. 2.500,-,(med evt. ekstrautstyr fra Cyclopital3D for bl.a. makro og hyperstereo) eller evt. et enda mindre lommekamera, en Aiptek HD (720p) i2 til bare ca. kr. 1.200,-, med en stereobase på 40 mm.

  4. Effekten av for liten stereobase kan eksempelvis godt sees på filmen «Smurfene 3D» på kino. Stereodybden synes her å bli redusert til anslagvis 1/3 av forventet dybde, noe som kan tyde på bruk av en stereobase på rundt 2 cm. (3D-linsen til HDC-TM900 har visstnok en stereobase på bare 14mm). Det er lett å se at her er det noe som ikke stemmer. Ganske skuffende og også irriterende. I tillegg gikk det et godt stykke ut i filmen før maskinisten (på Saga kino) til slutt måtte gjøres oppmerksom på at venstre og høyre øyets bilder var byttet om,
    som ga en håpløs gjengivelse. 3D kompetansen var tydeligvis for dårlig til å kunne vise filmen. Dette har skjedd flere ganger tidligere også. Det er tydelig at 3D utviklingen og kompetansen har et stykke igjen å gå.

  5. Dagfinn Steien 08/12/201119:27

    Jeg kjenner ikke igjen de positive erfaringen med HDC-SD900. Kjøpte videokamera SD900 24.nov 2011 hos lokal forhandler, hvor jeg tidligere år kjøpte et Panasonic NV-GS320 som jeg ønsket å erstatte med et HD kamera. På tur til Oslo ifm deltakelse på Ungdommens musikkonkurranse 2011 ved Norges Musikkhøgskole, tok jeg kontakt med selger for å kjøpe et videokamera med god lydopptak da kameraet skulle brukes under pianospilling i forskjellige saler/audiotorumer. Ble da anbefalt SD900 som skulle være eksemplarisk. I Oslo testet jeg kameraet dagen før den store dagen. Bruksanvisningen var helt enkelt, den fortalte ikke meg noe som helst om hvilke andre innstillinger enn IA man kan benytte. En helt meningsløs bruksanvisning. Selve bilde gjengivelse her upåklagelig, men lyden er et elendig kapittel. Jeg prøvde først med ekstern mic, men den kom frem foran kamera. Uten mic, hører nesten ikke vanlig samtale på 3-4 m. Prøver div innstillinger for audio; Audio zoom, auto etc., men finner ikke noe som gir god lyd, bare «kasselyd» eller hva man skal kalle det
    Under selve pianokonserten setter jeg igang opptaket og etter 2 min kom jeg på å trykke IA knappen og det skal vise seg å være viktig, fordi under avspillingen, høres en ulyd, som om man var i nærheten av maskiner, dvs skraping, for så å kople inn en bokslignende musikk lyd etter 2 min. En lyd som er ubrukelig. Heldigvis satte jeg opp mitt gamle videokamera og fikk en brukbar forestilling av konserten. Enten måtte det være feil på kameraet eller så er SD 900 elendig. Fikk tilbakelevert SD 900, og vurderer å kjøpe Canon HF G10, Sony MC50 eller Canon XA 10 som skal takle lyd

    • Geir Nordby 09/12/201111:34

      Hei! For best mulig lydkvalitet vil jeg anbefale å investere i en god diktafon. F.eks. Olympus LS-11 eller Zoom h4n. Synkroniser lyd mot video i et redigeringsprogram siden. Konsumentvideokameraene har dessverre ikke lydkvalitet som sin sterkeste side.

  6. Cyclopital3D.com har utviklet og tilbyr nå bl.a. 3D adaptere til både Fuji, JVC og Sony sine nyeste 3D videokameraer. Adapterne gir en større stereobase for å oppnå mer dybde. Stereobasen utvides her imidlertid til hele 140 mm og er beregnet bare for opptak av objekter som er mer enn 4 meter unna. For vanlige generelle opptak (fra ca. 1 m til uendelig) vil derfor JVC og Sony kameraene, som har liten stereobase og hvor disse adapterne ikke er egnet, fortsatt måtte gi en begrenset dybde. Det beste ville være om stereobasen på selve kameraene, evt. på en egen seriemodell av disse, økes til tilsvarende normal øyeavstand.

  7. Har nettop kjøpt hdc sd 900,men har filmet noe test .Virker klart .lite støy selv i svakt lys.Ser også på pannasonics hjemme side ett nytt kamera so heter comos pro? Kan red sette disse kamra opp mot hverandre for så og vise bildene på sammme skjerm eller lerret? for og mulig avdekke forskjeller?.

  8. Når det gjelder opptak av lyd, finnes det neppe et konsumcamera som har bra nok mikrofon. Skal man få god lyd bør en bruke en ekstern mikrofon. De små billige kameraene har som regel ikke inngang for eksterne mikrofoner. Noen har slik inngang, men har ikke uttak for øretelefoner. Skal man ha god lyd må man også høre hva som kommer inn, slik at mikrofonen kan justeres deretter. Man kan ikke forvente at cameraet skal gjøre alt (automatikk). Det kreves litt av den som er bak kameraet også. Hva hjelper det å ha lynskarpe bilder om lyden er elendig?? Og en annen ting. Hvorfor filme i 1920×1080 hvis du skal ha det ut på en DVD som ikke kan vise denne oppløsningen. Skal man ha det ut i full oppløsning må man benytte Blue Ray.

    • Geir Nordby 10/09/201209:31

      Hei! Ja, ekstern mikrofon (mono) eller en stereodiktafon man kan synkronisere fra i redigering er klart å anbefale! Panasonic-kameraet har både inngang for mikrofon og utgang for hodetelefoner, så man kan høre hva som kommer på opptaket direkte!

      Skal du brenne på DVD, er det standard oppløsning som gjelder. Men svært mange lagrer video på harddisk og laster opp på nettet, og svært mange TV-er har USB-inngang og SD-kort-leser som de kan lese HD-videomateriale fra. Det er helt klart på tide å ta steget fra SD til HD på videokamerasiden. Så kan man velge selv hvilken oppløsning man vil filme i. Jeg skulle ønske Panasonic-kameraet hadde mulighet for å velge 720 x 576 oppløsning, men iFrame funker det også. Man må bare skalere til riktig oppløsning i redigering. Men om du ønsker å brenne direkte fra filen kameraet lagrer i og over til DVD uten å redigere, er ikke dette kameraet for deg.


*