Overvintrende rockere og nostalgikere som vil skjule at de har moderne tek-nikk, vil kanskje ønske Oxx’ retrodesign velkommen. Den kommer dessuten i svart, hvitt eller rødt for å passe inn blant andre interiørdetaljer. På litt avstand ser den wwwut til å være svært solid, men så fort man tar i den, avsløres det at det dreier seg om billig plast. Den føles urovekkende lett, men dersom man velger å gjøre den bærbar ved å stappe inn seks batterier i C-størrelse, blir den betydelig stødigere.

Det er kun plass til to rader tekst i det lille tegnvinduet, noe som gjør det vanskelig å bla i lange lister med radiokanaler. Menyene er heldigvis ikke så lange, men det skyldes at radioen faktisk ikke har så mange funksjoner. Man kan bruke den som vekkerklokke samt høre på internettradio eller streame musikk i nettverket, men det er også alt. Fjernkontroll må man klare seg uten, og merkingen på knappene på apparatet er vanskelig å lese.

Så lenge radioen står på i bakgrunnen og man hører på nyheter eller lettere musikk, duger lyden til hverdags. Du må derimot ikke tro at du kan skru opp volumet når favorittlåten din kommer eller forsøke deg på å spille musikk fra MP3-samlingen. Da avsløres ubarmhjertig at det verken finnes lydressurser eller finesse. Den boksaktige og skingrende lyden gjør ingen glade.

Konklusjon
Vil du ha et teknisk avansert apparat med kul design, er det vanskelig å tro at man kan slippe unna med å legge en tusenlapp på bordet. Og ganske riktig, Oxx har spart på det meste. Apparatet føles like billig som det er, og det finnes ikke mange funksjoner. Lyden er heller ikke noe å skryte av. Men for all del, man får et billig apparat med batteridrift, så dersom man vil ta med seg radioen ut på balkongen, er kanskje dette et kompromiss man kan leve med.