TX-SR876 har det avanserte romkorreksjonssystemet Audyssey XT, som lar brukeren kalibrere lyden for inntil åtte plasser samtidig (det anbefales minimum seks). Videre er funksjoner som Audyssey Dynamic EQ og Audyssey Dynamic Loudness hjelpsomme for å justere lydnivået ut ifra styrken på lyden fra programmet som spilles. Dynamic Loudness gjør dessuten at bakkanalene justeres opp noe når man spiller med lavt lydnivå, for å ikke miste inntrykket av surroundlyd.

Receiveren er dessuten blant de rimeligste på markedet med HQV-videoprosessering. Denne oppskalerer et lavoppløst bilde til 1080p på best mulig vis (selv om man selvfølgelig ikke skal se på lavoppløst video lenger!).

Tilkoblinger
Receiveren har sju forsterkerkanaler. Om du ikke har sju høyttalere, kan de ekstra bakkanalene i stedet forsterke fronthøyttalerne ytterligere, for bedre dynamisk kontroll. Eventuelt kan du bruke dem til multirom.
HDMI-innganger er det fire av, mens det finnes to HDMI-utganger. Nok for de aller fleste. Platespillerinngang for MM-pickuper sitter også på plass.

Brukervennlighet
Høyttalerkalibreringen med romkorreksjon fra Audyssey tar lang tid. Å korrigere for seks til åtte plasser tar fort tjue minutter, for mikrofonen må flyttes mellom hver gang en plass er kalibrert for.

Skjermmenyen er oversiktlig og grei å finne frem i. Det er likevel dumt at lyden blir borte når man går inn i menyen, da får man ikke gjort finjusteringer i sanntid mens man hører hva som skjer.

Lydkvalitet
Romkorreksjonen demper mellombassområdet litt vel mye, det høres spesielt på popmusikk i stereo. For å gi plass til høyere lyd og for å ikke stresse dårlige anlegg unødvendig, har dagens popmusikk knapt dypbass, men har i stedet lagt punchet i mellombassregisteret. Rihannas ”Umbrella” blir temmelig tamme saker når hun frarøves effekt i dette området.

I ”Pure Direct”-modus, som forbipasserer romkorreksjonen, blir det andre boller. Saftige bassrytmer og et raffinement i tonestrukturen som er high-end-høyttalerne Dynaudio Focus 360 forunt. Instrumentene har flere lag med klangfarger, og de er skilt godt fra hverandre i lydbildet. Rytmene er saftigere enn hos både Rotel RSX-1550 og Sony STR-DA5400ES. Onkyo er ikke fullt så fjellstø i dypbassområdet som Rotel, kontrabasser i klassisk musikk får ikke den samme oppløsningen i de dypeste tonene som oppover i registeret. Men det er ikke langt unna, dessuten er bassen fyldigere hos Onkyo, noe som gjør at man føler den bedre. Kommer til å bli kanontøft på film!

Når filmen snurres er det definitivt en fordel å aktivere romkorreksjonen. Lydbildet åpner seg mer, nyanserte pustelyder i naturomgivelser kommer vesentlig tydeligere frem. Om senterhøyttaleren har litt egenresonans, vil romkorreksjonen dessuten i stor grad utbedre dette og dermed åpne opp dialogene og ivareta dynamikken bedre.

Det som blir litt slankt i mellombassen på musikk i stereo, merkes ikke på film, for filmer er som regel mikset med mye dypbass i stedet. Noe man får i gode monn med Onkyo. Det er tydelig at Onkyo TX-SR876 har en glimrende prosessor innebygd. Kanskje ikke bedre enn Sony sin, men i hvert fall bedre enn Rotel. Lydbildet er mer pustende og organisk når det presenteres av Onkyo. Og kraft er det rikelig med. Geværskudd smeller meget godt ut, etterfulgt av en merkbar trykkbølge som runger igjennom rommet og rister tak i buksebeina våre.Ved høye lydnivåer er Onkyo mer behagelig å lytte til enn både Sony-receiveren og den fra Rotel.

 

 

Også i denne testen:

Test av HD-receivere