Onkyo hevder å ha receivermarkedets beste videoprosessering, og det kan godt hende. Bildeprosessering fra HQV og Marvell skalerer opp bilder til henholdsvis 1080p og 4K. Prikken over i-en settes av ISF-kalibrering, som gjør at man kan få helt fargekorrekt bilde.

InstaPrevue gjør det lett å skifte mellom HDMI-kilder uten å måtte vite hvilken som er koblet hvor. På TV-skjermen vises nemlig bildesignalet fra alle inngangene samtidig som småbilder, så kan du markere det riktige bildet og gå til det.

I tillegg har Onkyo selvsagt satset lyd, med 32-bits konvertering og Audysseys mest avanserte romkorreksjon, MultEQ XT32. Den THX Select2-sertifiserte receiveren kan strømme de fleste musikkformater, også Apple Lossless og FLAC, og blant musikktjenester innebygget i apparatet er både Spotify og Onkyos egen e-Onkyo Music hvor høyoppløst musikk kan kjøpes og lastes ned. Til strømming foretrekker jeg Spotify-funksjonen som styres av fjernkontroll-appen, men at man ikke kan legge til og fjerne låter fra spillelister gjør den litt begrenset når man for eksempel har fest. Som Apple-bruker savner jeg AirPlay.

Fjernkontroll-appen Onkyo Remote 2 er utarbeidet for smartmobiler (iOS og Android), ingen egen for nettbrett. Grunnleggende innstillinger kan gjøres, og den faller ganske godt i smak her. Men oversikten til Pioneer og Yamahas iPad-apper mangler.

Lydkvalitet
Audyssey MultEQ XT32 gjør en flott kalibreringsjobb. Til film foretrekker jeg å bruke Audyssey DSX, som også drar nytte av høydehøyttalerne i front. ”Battleship” på Blu-ray er heftig gjengitt, med kontrollert bulder og brak i bassen samtidig som det er en meget god gjengivelse av dialogene. Brystklangen går langt ned i registeret, uten at det går utover artikuleringen av konsonanter som gjør dialogene tydelige og ikke mumlende.

I ”Avatar”, når hovedpersonen blir jaktet av en dinosaurliknende skapning, er det futt og fart i bassen, mens geværkulene flyr forbi oss i rommet og virkelig engasjerer. Når han så hopper ned i fossfallet og lander i elva, gir det en herlig klaustrofobisk følelse. Lyden av vann under overflaten er realistisk og engasjerende.

Klassisk musikk i surround, nærmere bestemt Trondheimsolistenes ”Souvenir” på Blu-ray, gjengis med røffe og aggressive strykere, med en stor mellomtone og god grobunn i bassen. De kunne kanskje hatt litt mer oppløsning i toppen, samtidig synes jeg også klassisk musikk kan ha godt av å låte litt tøft i stedet for bare fint. Pop og rock låter også tøft, dette er en klart god allrounder.

Konklusjon
Onkyo TX-NR818 har bra med muskler og leverer et lydbilde fullt av futt og fart. Dialogene på film låter stort og tøft uten at det går utover artikuleringen, og lydbildet er stort og omsluttende. Det blir ekstra tøft med høydehøyttalere i front, selv om lydene som kommer derfra låter noe tilfeldig innimellom. Vurder selv om du heller vil ha de ekstra høyttalerne bak, eller kanskje et normalt 5.1-oppsett er nok. Musikk i surround og stereo låter også barskt. Receiveren har en nøytral klangbalanse med kanskje en litt ekstra fyldighet i bassen. Overtonene kunne gjerne vært enda mer oppløst, men det blir flisespikkeri.

Vi håper Onkyo snart kommer med en fjernkontrollapp spesielt for nettbrett, som gir flere funksjoner enn dagens app for smarttelefoner.

Også i denne testen:

5 3D klare surroundreceivere