Foto & Video Hi-fi Hjemmekino Hodetelefoner Høyttalere TV

: McIntosh C2300

Musikalsk magiker

Ørene stivnet. Tube Warmup hadde det stått på forsterkeren. Nå kom alle himmelens engler svevende ut av høyttalerne. Var det mulig at det kunne være så stor forskjell?

Skrevet av / 05.04.08 - 17:40
McIntosh C2300
Lasse Svendsen

Musikken måtte skrus høyere, med måpende kjeft og slow motion-bevegelser gikk jeg baklengs til sofaen traff leggene og jeg sank ned i grå alcantara. Minnene fra fordums rørforsterkere og eldre tester begynte å dukke opp. Den silkemyke og krystallklare klangen fra høyttalerne hadde jeg ikke hørt tidligere, forskjellen stod en amerikansk rørforsterker for.

McIntosh er blant stamfedrene for amerikansk hi-fi og high-end, og selv om de for lengst har trukket transistorer til sitt sortkledde bryst, lager de fremdeles flere forsterkere som bruker rør i stedet for transistorer. Den mest legendariske er 75-watteren MC 275. En stereo effektforsterker som debuterte i 1961, og som fremdeles er i produksjon. I oppdatert utgave.

Men dette er en ren forforsterker, eller kontrollforsterker om man vil. Den kan kobles til hva det skal være av forsterkere, og man kan velge å kombinere rørforsterker med transistorforsterker. En løsning mange foretrekker, fordi en forforsterker med rør kan lyde mer naturlig etter manges smak, mens man får mer effekt fra en transistorforsterker enn de fleste rørforsterkere klarer å levere. Kombinerer man det beste av to verdener – rør i forforsterkertrinnet og transistorer i effekttrinnet – kan resultatet bli magisk. Slik det ble for undertegnede.

Drømmeklang
Forsterkerdelen i McIntosh C2300 bruker seks vakuumrør med lav spenning (12 A x 7 A). To av rørene utgjør ett par hver for platespillerinngangene med MM og MC-pickupinngang, mens det siste paret er forsterkerleddet til linjeinngangene. Alle rørene kan ses gjennom en pleksiglassrute på toppen av den massive forsterkeren, og som VI-meterne på fronten, kan man slå av bakgrunnsbelysningen i ruten.

Mens man i gamle dager kunne forvente et varmt, nærmest bløtt lydbilde med kraftig avrulling i både bass- og diskantområdet, er moderne rørforsterkere langt mer klangnøytrale. McIntosh C2300 har ikke noen spesiell klangkarakter som kan kalles karakteristisk for en rørforsterker. Likevel er det noe høyst spesielt med C2300.

Dette er den soleklart mest klangvennlige forforsterkeren jeg har hørt på veldig lenge. Her blir jeg presentert for klangnyanser jeg sjelden hører, den klarer å lyde fyldig, men samtidig nøytral, den spiller med et så smittende engasjement at jeg knapt legger merke til hvor totalt blottet den er for grums og korn. Musikken flyter på silke. Skulle jeg ønske meg noe, måtte det være litt av mikrodynamikken til en Acre K-5xe eller den vanvittige dybden til en Burmester.

Men dette er rent flisespikkeri. For C2300 har noe magisk ved seg, som noen vil kalle musikalitet. Selv tror jeg svaret er forbløffende enkelt: C2300 er rett og slett mindre farget og skjuler ingenting for lytteren. Den gjengir strykere så raffinert og samtidig med en slik umiddelbar, og likevel uanstrengt musikalsk dynamikk, at det føles som om hele anlegget er byttet ut. Cello-opptaket med Misha Maisky som spiller Elégie opus 24 av Gabriel Faure fra 1992, (Decca), gjengis med en sjenerøs klangbunn i instrumentet, med så finmasket tekstur som overflaten på en vaniljekrem. Alt plassert i et nydelig tredimensjonalt rom med fjellstøtt stereoperspektiv.

Standard-liveopptakene fra 1983 og 1984, med Keith Jarrett, Gary Peacock og Jack DeJohnette, revitaliseres med C2300. Noen vil kanskje foretrekke enda varmere klaverklang, men selv kan jeg ikke huske sist en forforsterker gjorde så mye for å få fram hele klangen til en konsertklaver. Man kan snakke om store effektforsterkere og dyre høyttalere, men det som ikke kommer ut av en forforsterker, dukker iallfall ikke opp i høyttalerne.

Sarte vokalopptak som Alison Krøss, både live og i studio, lyder så delikate og fokuserte at det oser ekthet i rommet. Forforsterkeren er samtidig så åpen og detaljert, at man hører ikke bare små klangnyanser som ellers ville drukne i lydbildet, men også omsluttende lyder i rommet. Slike som egentlig ikke skal være der.

Faktisk er det vanskelig å finne noe å sette fingeren på. McIntosh C2300 viser til fulle hvor mye det er å tjene på å velge en seriøst bra forforsterker. Alt er naturligvis et kompromiss, men jeg vil våge påstanden at det er bedre å spare penger på å kjøpe hakket mindre effekt i en forsterker – dersom de ellers er like – og heller bruke de sparte slantene på en bedre forforsterker.

Konklusjon
De lett synlige vakuumrørene setter garantert sitt preg på klangen fra McIntosh 2300. Noe som er utelukkende positivt her, fordi forforsterkeren er den klart mest klangnøytrale forforsterkeren vi har testet, som samtidig klarer å engasjere. Den er så langt fra kjedelig som det går an å komme. Fra full dypbass til diskant er sammenhengen total, den er som en åpen bok hvor hver nyanse i musikken kommer tydelig fram. Legg til at den har flere innganger og muligheter enn de fleste forforsterkere, og McIntosh C2300 framstår som den komplette forforsterker. Rør eller ei.

Lyd & Bilde mener

Fleksibel og anvendelig Guddommelig lyd Den er ikke gratis

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Vil du lese hele artikkelen?

Med LB+ Total får du tilgang til ALT innhold på Lyd & Bilde og L&B Home.

Allerede abonnent? Logg inn her

  • Prøv LB+ i 30 dager
    Kun 49,-

    Fornyes etter 30 dager, ingen bindingstid.

  • LB+ Total års abonnement
    Kun 137.50 mnd

    Du sparer 288 ,-

Scroll to Top