marantz

Test av Marantz NR1601

Vellyd i slank innpakning

Marantz NR1601 er en ny surroundreceiver av den flate typen. Velutstyrt og klar for 3D skal den ikke avskrives som et seriøst alternativ.

Med dagens boligpriser er all plass dyrebar. At mange ønsker en minimalistisk stil er en annen god grunn til at hjemmekinoanlegget ikke burde ta opp spesielt stor plass. Det betyr likevel ikke at du må ta til takke med et plastanlegg av middelmådig kvalitet. Noen produsenter av hjemmekinoutstyr tilbyr seriøse alternativer med lekkert, slankt utseende – og det uten innlysende kompromisser prestasjonsmessig.

Denne surroundreceiveren fra Marantz er et slikt produkt. Høyden på 10,5 cm er under to tredjedeler av den til andre hjemmekinoreceivere. Likevel er den like godt utstyrt. 4 HDMI-innganger i versjon 1.4 gjør at den kan sende 3D-bildesignaler igjennom, og HDMI-utgangen har såkalt lydreturkanal, slik at lyden fra tv-en sendes direkte tilbake gjennom den samme kabelen. Dermed slipper man en ekstra kabel.

Høyttalerkalibrering skjer med Audyssey MultEQ, som kalkulerer akustikken i rommet ut ifra inntil seks målepunkter, og de sju forsterkertrinnene kan drive enten et normalt 7.1-oppsett med fire bakhøyttalere, eller du kan henge to av høyttalerne oppe i høyden, og i stedet bruke dem som ”høydehøyttalere” (Dolby ProLogic IIz). Dette kan gi et mer storvokst lydbilde i surround. Det man først og fremst gir avkall på med en såpass flat receiver som NR1601, er kraft. Den er oppgitt til å levere 50 watt per kanal i 8 ohm, som er omtrent halvparten av hva en konvensjonell receiver til samme pris leverer. Det betyr at kruttet fra eksplosjoner og andre ekstreme lydeffekter ikke vil smelle like heftig, ei heller vil musikalske bassrytmer gjengis med den samme kontrollen. Med tanke på at en normal receiver til denne prisen er å betrakte som minstekravet til heftige kinoopplevelser hjemme, kan det tenkes at NR1601 blir litt i svakeste laget om du planlegger å bruke den sammen med store høyttalere og en projektor rettet mot et 100 tommers lerret. Det gjenstår å finne ut! Det vi i hvert fall er skråsikre på, er at den er et stort løft fra forsterkerkraften som sitter i plastanleggene som selges fra paller hos de store elektronikkjedene.

Receiveren i bruk
Rent funksjonsmessig er Marantz-receiveren grei i bruk. Hold tunga rett i munnen, og den er ikke vanskeligere å koble opp enn andre receivere, bare vit at kontaktene sitter litt tettere sammen, så de med pølsefingre kan slite litt. 3D-bilder fra Blu-ray går dessuten rett igjennom, ingen barnesykdommer her. Vi savner imidlertid multikanals forforsterkerutgang, om man ønsker å koble til aktive høyttalere eller en kraftigere effektforsterker.

Det vi synes er litt rart, er at skjermmenyen på receiveren er forhistorisk gammeldags. Marantz har aldri syntes det har vært viktig å krydre med appellerende grafikk. Det er for så vidt greit, menyen er oversiktlig nok.

Så til lyden. Det er mer substans og kontroll i lydbildet enn vi på forhånd hadde forventet. Receiveren driver S-serien til SVS faktisk ganske bra i 7.1. Avatar på Blu-ray gjengis med et åpent lydlandskap som brer seg rundt oss. For å få et 5.1-spor brettet ut i 7.1, må Dolby Pro Logic IIz aktiveres, noe undertegnede foretrekker. Dialogene er klare og lydlandskapet er luftigere og mer oppløst enn vi på forhånd hadde trodd. Rent kvalitativt, ved moderat lydnivå, synes vi ikke NR1601 står tilbake for receivere av normal størrelse. Dette er seriøs kvalitet, som fortjener gode høyttalere. Kanskje enda bedre enn SVS-ene.

Med vårt referansesett i 5.1, M&K THX Ultra S-150 til ca. 70 000 kroner, er det mer fundament i lydbildet, og basseffektene gjengis tøffere. Dialogene har mer fylde og tyngde nedover i brystklangområdet, og ”Avatar” oppleves som mer spennende og virkelighetstro. Filmmusikken er også oppløst og fin. Hele tiden merker vi at det er litt kraftmangel her, dynamikken er ikke helt på plass, så receiveren er takknemlig for at en subwoofer tar seg av basseffektene. Det betyr også at lydbildet er litt flatere enn med de beste receiverne. Sammenliknet med Onkyo TX-SR608 (testet i forrige nummer) er det klart at Marantz-receiveren er hakket slankere i bassregisteret, og dette bekreftes ytterligere når den må drive et par gulvstående stereohøyttalere med musikk, og den selv må stå for bassleveringen. XTZ 99.36, som til 9000 kroner er meget oppløst og nøytrale i klangen, låter litt flatt og tamt med Marantzen kontra Onkyoen. Den kan heller ikke spille like høyt. Men oppover i overtoneområdet er lyden godt oppløst, og selve tonekvaliteten er meget god.

Konklusjon
Marantz har med NR1601 laget en meget plasseringsvennlig og lekker 7.1-surroundreceiver med full funksjonalitet og 3D-kompatibilitet. Den sender også 3D-bilder gjennom i standby-modus. Vi savner multikanals forforsterkerutgang, for å kunne koble til kraftigere forsterker eller aktive høyttalere. Skjermmenyen er også trist og gammeldags, men den gjør jobben. Annet enn det er receiveren en fryd for både øyne og ører. Den låter oppløst og luftig, og er et seriøst alternativ for den som ikke ønsker å bruke mye plass i hylla. Både film og musikk låter bra, spesielt i mellomtone- og diskantområdet. Den mangler litt kraft i forhold til sine større konkurrenter, det merkes spesielt når man skal spille litt høyt. Da blir lydbildet litt flatt, men ikke verre enn at dette er milevis bedre enn plastanleggene man finner på pallesalg.

 


Kommentér