JBL er den amerikanske PA-lydens lokomotiv. Få høyttalerprodusenter har hatt større betydning for hvordan vi oppfatter lyd på konsert, eller på plate. Utallige er de innspillinger som er sjekket og dobbeltsjekket på et par JBL-høyttalere. Mange av oss har også eid JBL-høyttalere hjemme, men i de senere årene har JBL nesten forsvunnet fra spaltene i hi-fi-magasiner, og var sjelden å se i butikkene.

Men ikke i Japan. Hvor JBL lenge har hatt en sterk posisjon, og JBL har sågar laget høyttalere bare for det japanske markedet. En smule merkelig kan man mene, når man ser hva vi her hjemme har gått glipp av. JBL har heldigvis våknet og skjønt at det finnes et marked i Europa for annet enn billige høyttalere, og skapt vidunderlige høyttalere som LS-serien og ikke minst high-end høyttalerne K2 og Everest. Og endelig har de bestemt seg for at vi skal få leke med de klassiske studiohøyttalerne, som bare japanerne har kunnet glede seg over.

Comeback
I forrige utgave testet vi JBL 4429 Studio Monitor. En velvoksen høyttaler med et 30 cm basselement, i high-end-klassen, som Audun Hage fremdeles gliser fett over etter en meget vellykket test.

Disse derimot, koster ”bare” 9.000 kroner, og er så små at de får plass nesten overalt Med bare 30 cm i høyden, er de en miniutgave av den klassiske 4312 studiohøyttaleren, som nå finnes i en ny utgave til 20.000 kroner paret. De små 4312M II finnes i sort eller valnøttfiner, og er bestykket med en 13,3 cm bass, en 5 cm mellomtone med membran i papirfiber, og en 19 mm diskant med titanbelegg på membranen. To potmetere øverst på fronten gir deg muligheten til å justere nivået i mellomtone og diskant, et trinn opp eller et trin n ned, for å tilpasse frekvensresponsen til plasseringen og dempingen i rommet.

Høyttalerne er riktignok små, men de spiller som en mye større høyttaler. Lydbildet er stort, fyldig og det er bra med dynamikk. Også i bassen, hvor små høyttalere ofte sliter. De går naturlig nok ikke veldig dypt i bassen, men lyder kraftigere enn mange småhøyttalere makter, og ikke minst, de rocker langt over de fysiske lovene, kan det høres ut som. Svakheten med 4312 Mk II er en litt tilbaketrukket, dunkel og ikke veldig presist fokusert mellomtone. Som ikke henger med den luftige og åpne diskanten, heller ikke med den sjenerøse og relativt mektige bassgjengivelsen.

Hvis man er ute etter korrekt hi-fi lyd, er kanskje Dali Menuet et bedre valg, men hvis man foretrekker tøffere dynamikk, heftigere bass, og et mildt sagt involverende lydbilde er de små JBL 4312 Mk II rett og slett herlige å ha med å gjøre. Ikke perfekt, men du verden så moro!