annonse
annonse
annonse

Test av System Audio Pandion 30

Ambisiøst gruppearbeid

Open source-prosjektet har utviklet seg til en høyttalerserie som våger å kjempe på like fot med de beste.

Lyd & Bilde Mener

  • Presis og ufarget lydgjengivelse som gjør det lett å høre forskjell på resten av avspillerkjeden. Tar ikke opp stor plass, til gulvhøyttaler å være.

  • Adgangsbilletten er ikke billig, og du må ha utstyr som kvalitets- og effektmessig kan leve opp til høyttalerne.

annonse

Pandion-serien er resultatet av et enestående open source-prosjekt (se egen boks). Pandion 30, som vi tester her, er en storebror til stativhøyttaleren Pandion 2. Senere på året utvides serien med en high-end toppmodell med fire bass-/mellomtoneenheter, og en pris på 110 000 kroner paret.

Pris- og ambisjonsmessig er vi i toppklassesegmentet, like under den ville high-end-en (hvor det blir virkelig dyrt). En settpris på 60 000 kroner er i et sjikt hvor man tar musikkinteressen sin meget alvorlig, men fortsatt ikke krever at man både selger huset og vinner i lotto på samme tid.

Med en pris i cruise-skipsklassen kan man forvente en finish av høy karat. Den høye, slanke gulvhøyttaleren leveres i høyblanklakkert valnøttefiner, som dekker alle flater, bortsett for en sortmalt baffel til enhetene. Pandion 30 kan også fås i sort pianolakk og silkematt hvit finish. I følge produsenten trenger høyttaleren en stue på minst 25 kvadratmeter for å blomstre. Til mindre rom vil den mindre modellen, som forøvrig koster en tredel, være et bedre valg.

Pandion 30 er en toveis høyttaler med to 5” bass-/mellomtoneenheter og en 1” tekstildome. Alle enhetene er fra Scanspeak, men i spesialutgaver tilpasset spesielt Q113-prosjektet. På baksiden, som har en like pen finish som resten av kabinettet, finner man kun en bassrefleksport. De solide tilkoblingsterminalene (til avisolerte kabler eller banankontakter) er gjemt unna i høyttalerens fot. Det følger med spikes for å sikre et solid fotfeste.

 

Lyden

System Audio fremhever selv høyttalernes linearitet som rekordhøy. I nøkterne tall skulle Pandion 30 holde seg innenfor pluss/minus 1,5 dB fra 30–25 000 Hz. Og det er meget lineært. Det kan faktisk være grunnen til at Pandion 30 er en av de mest nøytrale og ubetonede lydgjengivere jeg har hørt. Ingen toneområder trer frem i forhold til andre, og ingen instrumenter trenger gjennom som spesielt markante eller trer i bakgrunnen (når det skjer, kan det skyldes topper eller dykk i frekvensgangen). Hvis du vil ha toppen eller bunnen til å briljere spesielt, må du finne en forsterker som gjør det.

Det betyr imidlertid langt ifra at Pandion 30 er kjedelig å høre på. Du presenteres for en lett og umiddelbar lyd, hvor det er lett å skille små detaljer, for eksempel cymbaler og hihat, og hvor forskjellen på opptakene trer klart frem.

Mellomtoneområdet kan være en utfordring for toveis-høyttalere, hvor en tung bass og en superlett diskant skal dele på oppgaven midt i ørets mest følsomme område. Men ikke her. Stemmer gjengis med nærhet og detaljrikdom. Det hjelper sannsynligvis at bassenhetene er like små og lette som de fleste mellomtoneenheter i større systemer.

(Foto: Produsenten)

(Foto: Produsenten)

Effekt må til

Pandion 30 må helst ha en forsterker på 70 W eller mer. Høyttalerne er ikke spesielt tunge å drive, og kan godt klare seg med mindre (vi prøvde). Men de vokser med oppgavene. De ble først spent etter en NuPrime STA-9 effektforsterker på 2 x 120 W. Det låt utmerket, og det var godt med luft. Bassen var dyp, og lydbildet ganske stort. Men man satt likevel igjen med litt av en «var det alt?»-følelse. Den litt kraftigere (2 x 150 W) og dobbelt så dyre NuPrime ST-10 ble satt foran i stedet. Og for en forskjell! Selv om forskjellen i effekt knapt nok burde vært hørbar, var det en helt annen magi over tingene. På et nummer som Time Be Time (Ginger Baker og Jonas Hellborg) bringer rytmen hele rommet i svingninger – ute å gi slipp på presisjonen. Og lydbildet, som i forveien er stort, åpnet opp til et stort rom bak og på begge sider av høyttalerne.

(Foto: Produsenten)

(Foto: Produsenten)

Kresen, men ikke krakilsk

Nå er ikke dette en test av forsterkere (de vender vi tilbake til i et senere nummer), men av høyttalere. Eksempelet viser bare at Pandion 30 selv påvirker lyden veldig lite – og at den er kresen med det anlegget som den brukes sammen med. Hvis du har rockeattityde, velger du en kraftkar av en forsterker som Hegel H300, mens andre vil få et helt annet og vennligere lydbilde frem ved å pare Pandion 30 med en rørforsterker som Jadis I-50.

Pandion 30 er for øvrig avslørende, men ikke overanalytisk. Små detaljer som leppelyder og et svakt sus fra et eldre masterbånd jeg ikke tidligere hadde oppdaget, trer frem. Men de pines ikke nådeløst ut. Den er med andre ord beregnet til å lytte til musikk på, og det i en høy kvalitet. Hva det sannelig også gjerne skal være! I den prisklassen vi befinner oss, kan man få et sett Vienna Acoustics Beethoven for mindre, og også på hjemmebanen er det beinhard konkurranse fra for eksempel Dali Epicon 6 og Audiovector SR3. Hva som er det beste valget blir et spørsmål om smak, utstyr og innredning. Pandion 30 er den slankeste av de nevnte høyttalerne, og vil sannsynligvis kunne trives i mellomstore rom, hvor alt for mange store bassenheter vil kunne slå an romresonanser på en uheldig måte.

(Foto: Produsenten)

(Foto: Produsenten)

Konklusjon

Pandion 30 er ikke bare den inntil videre dyreste høyttaleren fra System Audio, den er også alle pengene verdt. System Audio viser her at de både tør og kan vise spisse albuer overfor de store gutta fra inn- og utland. Høyttaleren har blitt til på en uvanlig måte, men resultatet er blitt en særdeles naken og nøytral lydgjengiver, som verken legger noe til eller trekker noe fra, og som er lett å leve med, hvis den får det rette input.

 

110 ingeniører designet i flokk

Hvor mange ingeniører skal det egentlig til for å designe en høyttaler? Det høres ut som en variant av den klassiske lyspærevitsen. Og spesielt når svaret blir 110. Men det er alvorlig ment, for så mange var det med under utviklingen av System Audios Pandion-høyttalere – og de gjorde det til og med gratis.

Prosjektet, som bar navnet Q113, ble kjørt som open source, og alle innlegg, idéer og beregninger ble gjort fritt tilgjengelige i en blogg på nyhetsmagasinet Ingeniøren. Virksomheten inviterte alle interesserte til å delta i designen av sin neste høyttaler, og i alt 110 deltok frivillig.

Formålet med Q113-prosjektet var ifølge stifteren, direktør Ole Witthøft fra System Audio, å fjerne «adgang forbudt»-skiltene fra utviklingsavdelingen og åpne muligheten for at friske og nye idéer kunne komme inn.

Ole Witthøft forteller videre at utviklingsavdelinger har en tendens til å bli dominert av de som har vært i firmaet lengst, er eldst og for øvrig snakker mest. Den tendensen ville han gjerne komme bort fra. «Ellers gjør vi som vi pleier – og ikke noe flytter seg.»

Fakta

  • Bestykning: 2 x 5” bass, 1” diskant
  • Konstruksjonsprinsipp: Bassrefleks, toveis
  • Effekt: 300 W
  • Anbefalt forsterkereffekt: Minimum 70 W
  • Frekvensområde: 30 Hz–25 kHz (+/- 1,5 dB)
  • Følsomhet: 90 dB (1W / 1 m)
  • Delefrekvens: 2,2 kHz (24 dB/okt)
  • Mål: 17,5 x 120,0 x 22,5 cm (BxHxD)
  • Vekt: 20,5 kg
  • Farger: Høyglans valnøtt, høyglans sort, hvit sateng
Produsent:
System Audio
Pris:
69.995,-
Importør:
Spaceworld Soundgarden
Lydkvalitet
Funksjonalitet
Brukervennlighet
Kvalitetsinntrykk
annonse
annonse
annonse
annonse