Mens JVC har gått for en særdeles avansert tilnærming, med nær uendelige kalibreringsmuligheter, har Sony sine utviklere tydelig tenkt enkelhet, og brukervennlighet.

Den avanserte
JVC har i lengre tid hatt et samarbeid både med THX og ISF. Gjennom sistnevnte samarbeidspartner, er det knyttet bånd mot SpectraCal, og integrering med deres kalibreringssystem CalMAN. Dette er spennende for oss som jobber profesjonelt med videokalibrering, da projektoren i teorien kan kobles direkte mot kalibreringsverktøyet, og gjøre helautomatisk kalibrering. Problemet er bare at projektoren er så feilkalibrert fra fabrikk, samt at det ikke finnes headroom nok i forhold til gråskala- og fargeromjustering, at systemet feiler grovt hver eneste gang. Jeg krysser fingrene for at dette er fikset i neste (fjerde) versjon.

Selv uten CalMAN integrering, har JVC projektoren et veldig avansert kalibreringssystem, tydelig rettet mot profesjonell installasjon. Her finnes alt det en kalibratør kan drømme om, enten direkte via fjernkontrollen, eller styrt med enda flere muligheter via en tilkoblet PC (tilgang til mykvare krever ISF sertifisering). Det eneste som mangler, er en noenlunde god grunnkalibrering, for her feiler JVC stygt. Det er i grunnen merkelig, at en produsent som prioriterer et så avansert kalibreringssystem, ikke har snev av fokus på korrekt grunnkalibrering av projektoren?

KISS (Keep It Simple Sony?)
Sony sin tilnærming mot kalibrering, er så uendelig mye enklere enn konkurrentens. Her er det vektlagt et minimum av det man trenger for å perfeksjonere i forhold til rommet og lerretet. Sony inkluderer også en mykvare som gjør det mulig å justere gamma via tilkoblet PC, men dette er svært enkelt i sin oppbygging i forhold til tilsvarende fra JVC. Den største forskjellen er likevel at man ikke trenger dette ”verktøyet” fra Sony, for projektoren er helt lineær i sin grunnkalibrering. Det eneste vi savner fra Sony, er mer avansert minnehåndtering, slik at kalibratør kan lagre flere kalibreringer enn i dag. Mulighet for låsning av kalibrert modus, burde også vært mulig.

Kalibrering
VW95 trenger kun en liten korrigering av fargetemperatur (senking av rødt i gråskala), før både gamma og gråskala er perfekt. Som du kan se av gråskala før kalibrering, så er fargetemperaturen langt fra ideell, men den er faktisk lineær hele veien fra sort til hvitt. En senkning av rød gain og bias, korrigerer mesteparten av avviket. Likeledes er det med fargerommet, der vi stort sett bare trenger å endre til fargerommet kalt ”normal”, og så korrigere lysstyrken på enkelte av fargekanalene. Lineariteten i grunnkalibreringen gjør at vi taper lite lysstyrke under kalibreringen, og at sluttresultatet gir en helt lineær gråskala.

I sterk kontrast til VW95, er kalibreringen av X70 en helt annen opplevelse. Grunnkalibrert gråskala finnes ikke lineær, og lar seg derfor heller ikke kalibrere via RGB gain og bias, uten alt for høyt tap av lysstyrke og kontrast. Ergo må vi kalibrere gråskala via gammaverktøyet. Dette gir svært god kontroll på alle nivåene der vi kan justere (12 punkt), men mellom disse vil fargetemperaturen fortsatt være preget av dårlig grunnkalibrering. Via ISF-mykvaren kan det justeres på langt flere punkter, og på den måten oppnås samme linearitet som på Sony projektoren. Langt mer tidkrevende, men da også med større påvirkningsmulighet på sluttresultatet.

Det pre-kalibrerte fargerommet er også noe mindre nøyaktig fra JVC, i tillegg til at det igjen er for lite headroom i CMS-systemet, til å kunne korrigere grønt 100 prosent korrekt. Sluttresultatet er likevel høyst akseptabelt.

Mange veier til Rom
Mens Sony har valgt korteste vei mot målet, med få omkjøringsmuligheter, har JVC gått for flest mulig omkjøringer, helt uten snarveier. Begge ender opp ved målet etter kalibrering, men kun en av dem er ”tålelig grei” allerede fra start. Begge projektorene fremviser enorm bildedynamikk, godt sortnivå, og tilnærmet perfekt fargegjengivelse etter kalibrering.

Måleresultater

Også i denne testen:

Sony VPL-VW95ES og JVC DLA X70R