annonse
annonse
annonse

Test av Rotel A14

Nesten magisk

Nærmest komplett utstyrt, og lyden er ganske bra den også.

Lyd & Bilde Mener

  • Rikelig med både digitale og analoge innganger, trådløs Bluetooth og nettverksstyring. Tilsynelatende savnes ingenting.

  • Lydbildet mangler dybde, og basskontrollen er bare ok. Nettverksinngang er kun for fjernstyring, ingen strømmefunksjoner her.

annonse

Rotel er blant få merkevarer som har rykte på seg for å alltid levere varene. Spesielt i den viktige mellomklassen, som er innstegsnivået for svært mange hi-fi-interesserte, er det få som utfordrer Rotel.

Vi var svært begeistret for de første integrerte med digitale innganger, nemlig RA-11 og RA-12, og for et par måneder siden ble jeg nærmest slått i bakken av den heftige (og langt dyrere) RA-1592: et kraftverk på 2 x 200 watt som virkelig hevder seg i den viktige prisklassen rundt 20.000-25.000 kroner.

Derfor er vi svært spent på hva den helt nye integrerte A14 har å by på. Med en prislapp på rundt 13.000 kroner legger den seg i et spennende segment. Godt opp fra jungelen rundt 5.000 kroner, som betyr mer påkostede komponenter og gjerne en bedre og mer stabil strømforsyning. I dette tilfellet snakker vi moderate 80 watts effekt, men da med en egenkonstruert ringkjernetrafo og Klasse AB-drift i stedet for den småkjipe svitsjede Klasse D strømforsyningen som sitter i billige forsterkere. Vi kan forvente en mer stabil drift av høyttalerne, med dertil bedre lydmessig resultat.

Velutstyrt

På utstyrssiden står ikke A14 mye tilbake for sin storebror RA-1592, med både koaksiale og optiske digitalinnganger i tillegg til en USB-DAC-inngang. Sistnevnte støtter musikkfiler helt opp til 32-bit / 384 kHz, heriblant filer kodet i DSD-formatet. Dette er Sonys svar på høyoppløst lyd, og selv om det er få originalutgivelser i formatet har det blitt svært populært i Japan. Her hjemme har det imidlertid begrenset med relevans. Men det betyr i hvert fall at USB-inngangen støtter alt du kaster på den av høyoppløste lydformater (med unntak av MQA og videolydformater fra Dolby og DTS). Det sitter også en USB-inngang i front, dette er en DAC-inngang for iPhone.

Den innebygde digitalkonverteren fra AKM har for øvrig en oppløsning på 32-bit / 768 kHz, høyere enn mye annet på markedet.

Les: Test av 8 gulvhøyttalere

Nettverk

Forsterkeren kan tilkobles nettverk med ethernet-kabel. Denne brukes for å styre forsterkeren enten via mobiltelefon eller med styringssystemer som for eksempel Crestron og Control4. Den kan ikke brukes til å strømme musikk, det er heller ingen trådløs Wifi-tilkobling til dette formålet. Skal du strømme, må du enten koble din PC, Mac eller mobiltelefon til en av digitalinngangene med kabel, eller du kan strømme trådløst fra mobilen over Bluetooth. Da støttes aptX for å få bedre lyd enn du får med den begredelige Sub Band-kodeken som originalt ligger i Bluetooth-protokollen. Dette gjelder ikke for iPhone-eiere, men da er det AAC som strømmes, som gjør mye av samme nytten.

Brukervennlighet

Som integrerte forsterkere flest er det problemfritt å koble opp og bruke Rotel A14. Det er likevel noe man må passe på, og det er å gå inn i menyen og sette USB til Audio Class 2.0 for å støtte formater over 96 kHz. Windows-brukere må installere en app for dette, da vil du også slippe å få pling-plong-lyder fra Windows-programmer gjennom stereoanlegget.

For renest mulig lyd kan du med fordel sette Tone Control i off-posisjon i menyen. Dette gjelder selvsagt bare hvis du ikke føler behov for bass- og diskantjustering. Dette kan også gjøres direkte i fjernkontroll-appen Rotel 14 Series. Appen er for øvrig meget enkel å bruke, vær oppmerksom på at maksimalt lydnivå er 50 i denne, som i noen tilfeller kan være litt lavt. For å skru høyere må du bruke den fysiske fjernkontrollen eller volumhjulet på forsterkeren.

Lyden av detaljer

I testperioden har jeg brukt Monitor Audio Silver 6, som vant vår test blant åtte gulvstående høyttalere i desember i fjor. En relativt enkel høyttaler å drive, som låter oppløst og energisk, med en god og fast bass. I tillegg har Rotel A14 fått bryne seg på de dyre og råflotte Sonus faber Olympica III.

Ofte starter jeg med kvinnevokal, som avslører hvor god en forsterker er på å gjengi detaljer oppover. Et godt eksempel er Tori Amos’ Cooling som vi finner i sin opprinnelige innspilling på samlealbumet A Piano: The Collection. Spilt fra Tidal-pluginen i Audirvana Plus 2. Stemmen er naken og tørr, og med masse energi i området rundt 1 kHz. Rotel-forsterkeren gjengir stemmen hennes meget bra, det er mye luft og åpenhet, og pianoet som akkompagnerer henne har masse snert. Spesielt de lysere tangentene låter imponerende lekent og dansende. Som vi er vant til fra Rotel er det ingen tillagt varme noe sted, det hele gjengis så nøytralt som det kan bli.

Sammenlignet med billigere digitalforsterkere som for eksempel strømmeforsterkerne Sonos Connect:Amp eller Bluesound Powernode 2 er det mer størrelse på lydbildet her. Overtonene har bedre oppløsning, noe både piano og stemmen til Tori nyter godt av. Det er også et steg opp fra den rimeligere RA-12. Det må imidlertid sies at fundamentet i bunnoktavene ikke er nevneverdig bedre hos Rotel A14.

Savner basskontroll

Basstangentene har ikke helt den klangbunnen vi ønsker, noe som gir A14 en noe slank klangbalanse. Når man drar på litt kan den også bli litt aggressiv.

Tar vi steget til litt skitten og rufsete hiphop, nærmere bestemt ScHoolboy Q og låta Groovy Tony, så settes forsterkeren på prøve hva rytmesans gjelder. Igjen markerer A14 seg igjen som svært åpen og detaljert. Stemmen står frem med klokkeklar diksjon, og det er orden på alle samples og lyder. Bassen er stram nok i sitt øvre register, men dypbassområdet får ikke den pondusen og engasjementet jeg ønsker meg. Yamaha A-S1100 er vesentlig mer standhaftig i bassen, og den står heller ikke tilbake for Rotel oppover i overtonene. Men Yamaha mangler digitalinnganger og tilbyr dermed ikke like mye utstyr for pengene.

Det gjør heller ikke Naim Nait 5Si, men også den låter mer engasjerende enn Rotel A14, spesielt hva gjelder rytmikk i bassområdet. Rotel-en er i slankeste laget, og trives derfor ikke like godt med kompleks musikk med mye bass. Det gjelder et klassisk symfoniorkester like mye som tung hiphop.

Det finnes bedre rockere

Puscifers Life of Brian (Omniflux Mix) er en låt jeg ofte bruker for å sjekke nettopp rytme og tyngde i bassen, samtidig som det skjer en hel masse i den øvre delen av toneområdet. En steintøff låt som fortjener å bli dratt opp en del i lydnivå. Den skal låte tungt og deilig. Rotel RA14 får til mellomtone- og overtoneområdet bra. Stemmen til Maynard James Keenan og lyse perkusjonseffekter er ikke noe problem, og forsterkeren låter virkelig åpent og klart når man spiller lavt til moderat høyt. Men straks man begynner å nå «moro-nivå», hardner det til, bassrytmene er for slanke, den mister koken rett før det blir gøy.

Nå har da også A40 bare 80 watt per kanal. Men det har også Denon PMA-2500NE, som har vesentlig mer pulver og kontroll i bassen. Den har også et enda større og dypere lydbilde, og fikser dermed bedre flere typer musikk. Hegel Röst med sine 2 x 75 watt er enda strammere i bassen igjen, og har en markant bedre basskontroll og tåler å presses lenger enn Rotelen. Dette takket være en dempefaktor på over 2000:1 mot Rotels 220:1. Prisen er da også en god del høyere for Hegel, nemlig 20.000 kroner. Mer nærliggende blir det kanskje å snakke om Pioneer A-70DA til 15.000 kroner. Også denne låter større og tøffere enn Rotel A14, og den har ikke noe dårligere oppløsning oppover.

Konklusjon

Rotel A14 er på mange måter en meget god forsterker. Tilkoblinger er det ingenting å si på, her får du koblet til det meste av digitale så vel som analoge kilder. Forsterkeren kan også enkelt styres med mobiltelefonen.

Dens lydmessige styrke er at sangstemmer, strengeinstrumenter og andre instrumenter med mange overtoner gjengis klokkeklart, og alt kommer tydelig frem selv når man spiller lavt. Svakheten ligger i bassområdet, som blir litt for slankt, og forsterkeren flater ut og blir krass hvis man skal spille heftig rytmisk musikk noe særlig over «søndagsnivå» på desibelskalaen. Vi ønsker også et dypere lydbilde, da stereoperspektivet er litt flatt i forhold til de beste. Steget opp fra 5.000-kronersklassen er ikke helt stort nok lydmessig, samtidig som man får såpass mye mer av alt når man nærmer seg 15-20.000 kroner, at vi er fristet til å anbefale å heller ta steget opp.

Hør Tidal-spillelisten som er brukt her

Fakta

  • Utgangseffekt: 2 x 80 W i 8 ohm
  • Dempefaktor: 220:1
  • Innganger: 2 optisk, 2 koaksial, USB A, USB B, Bluetooth, nettverk, 5 x RCA (inkl. 1 phono)
  • Utganger: Variabel RCA (pre out), 2 x 12V trigger
  • Mål: 9,3 x 43 x 34,5 cm (H x B x D)
  • Vekt: 8,2 kg
  • Farge: Svart eller sølv
Produsent:
Rotel
Pris:
12.995,-
Importør:
NEBY Hi-Fi Concept AS
annonse
annonse
annonse
annonse