Harman/Kardon har aldri spilt pingleleken. Her dreier det seg om ren og skjær muskelkraft, samme hva de oppgitte spesifikasjonene kan lede deg til å tro. H/K har nemlig alltid lavere oppgitt effekt på sine forsterkerprodukter enn konkurrentene til samme pris, og det kommer av at de oppgir moderate målinger, og med alle kanaler drevet samtidig hvor mange konkurrenter opererer med maks. to kanaler samtidig. Så la deg ikke skremme av at AVR 660 ”bare” leverer 7 x 75 watt. Med 50 ampere strømbank er det rikelig med kraft, og det skulle være nok til å holde kontroll på selv vriene høyttalere.
AVR 660 er egentlig en forrige generasjons receiver, som er oppgradert til 3D-klar HDMI 1.4 (har du receiveren fra før, kan oppdatering lastes ned gratis). Siden den er litt eldre, ble vi ikke overrasket over å bare finne fire HDMI-innganger på baksiden. Dette holder for mange, men enkelte vil nok synes det er litt knapt.
EzSet/EQ er H/Ks eget høyttalerkalibreringssystem, og fungerer litt annerledes enn de andres. Du kalibrerer først for sitteposisjonen, deretter settes mikrofonen 60 cm unna hver fronthøyttaler for å måle bassresponsen.
Oppsett
Høyttalerkalibreringen er testens kjappeste, og går unna på noen få minutter.
Skjermmenyen er oversiktlig nok, selv om den ikke truer den til Yamaha. Innstillinger kan gjøres i sanntid mens man hører hva som skjer, fordi receiveren ikke går i stillemodus når man går inn i menyen. Dette gjør at man enkelt hører hva man gjør, slik at man ikke så lett skrur seg bort.
Det vi imidlertid ikke liker spesielt godt, er fjernkontrollen. Den er stor, med dårlig oversikt over de mange knappene.
Lydkvalitet
H/K-receiveren er i en egen klasse når vi snakker ren muskelkraft. Iron Man 2 får en ny dimensjon av barskhet i forhold til de andre receiverne. Her er det knall, det er bang, og det er heidundrende moro! Dialogene er så store og maskuline at det nærmest blir bøst, og lydeffektene kastes mot oss med full kraft. Det er stålkontroll på basselementene, og hva actionfilm angår blir det knapt mer underholdende for pengene enn her.
Det vi savner er først og fremst oppløsning i overtonene. Receiveren foretrekker av denne grunnen kinofilm og rockekonsert. Den har dessuten en hørbar vifte, som lager sjenerende lyd når det skal spilles med lavt lydnivå. Det er tross alt ikke alltid det passer å ”skru opp til elleve”, og receiveren når etter hvert arbeidstemperaturen som trigger vifta selv ved moderat lydnivå.
Konklusjon
Hvis man skal måle en receiver etter ren muskelkraft og morofaktor, blir det neppe tøffere enn Harman/Kardon AVR 660, i hvert fall ikke til under 15 000 kroner. Forsterkeren har stålkontroll på høyttalerne, og den gjengir filmen på en så eksplosiv måte at vi nærmest blir sittende å måpe.
Den er ikke nøytral, den heller mot det bøse. Alt blir mektigere enn i virkeligheten, og dette er ikke en receiver for den som ønsker det stille rundt seg.
Det har produsenten sikkert også hatt i tankene når vedkommende utstyrte receiveren med en hørbar vifte. For lydnivået må opp på et visst nivå før viftestøyen ikke lenger kan høres. Dette er derfor en receiver for actionfilm og partymusikk fremfor sukkerdrama og jazz.



