annonse
annonse

Test av: FujiFilm FinePix X100

Dr. Jekyll & Mr. Hyde

Noen kameraer faller man for engang uten å ha sett bildekvaliteten. FujiFilm X100 er et slikt kamera.

Lyd & Bilde mener

Praktfull bildekvalitet Meget høy optisk ytelse Unik søker
Moderat batteritid Håpløs manuellfokus Ulogisk menynavigering
annonse

Få kameraer har vært en så stor hit – eller hype, velg selv – som FujiFilm X100 ble etter Photokina-messen i 2010. Kameraet som ser ut som det er fra 60-tallet, dukket opp på bladforsider og nettsteder verden over, og ble umiddelbart omtalt som det mest spennende fotoverktøyet på lenge. Man trenger ikke være hverken sentimental eller spesielt opptatt av retrodesign for å mene at kameraet er attraktivt. Det holder å holde det i hånden, se gjennom søkeren, og stryke over den praktfulle utførelsen.

For X100 er et sånt kamera som er mer enn bare et verktøy. Det er en partner, en vennlig assistent, dog en lunefull en som vi skal komme tilbake til, med egenskaper man knapt finner blant denne typen kameraer. I prisklassen rundt 10.000 kroner.

Det er ikke kameraet for en nybegynner som skal kjøpe sitt første kamera, ei heller passer det for entusiastiske foreldre som skal forevige avkommets sportslige ambisjoner. Til det er det for avansert, for krevende, og med begrensninger ingen av dem kan leve med. Optikken er ikke utskiftbar. Kameraet har en brennvidde tilsvarende 35 mm med meget god lysstyrke på f/2.0, 12,3 megapiksler CMOS-bildebrikke, og en unik gjennomsiktssøker, som er både optisk og elektronisk. Men altså ingen zoom.

X100 er et fantastisk kamera for reportasje, gatefotografi, reise, til og med portretter. Så lenge man vet hva man gjør. For X100 krever en del erfaring for at resultatet skal bli bra, og en tenkende fotograf. Dels fordi autofokusen ikke er like kjapp som på et speilreflekskamera, og dels fordi man er låst til én brennvidde.

Også fordi kameraet krever dypdykk i menyer for å gjøre selv enkle innstillinger. Hvilket vil frustrere vettet av en som er vant til for eksempel en Nikon D7000 speilrefleks eller en Canon PowerShot G12 kompakt. En med erfaring fra et rammesøkerkamera som Leicas M-serie derimot, vil nok smile gjenkjennende til X100 og ikke minst bli gledelig overrasket over prisen. Som er en femtedel av – bare – kamerahuset om man velger en Leica M9. Forresten er en M9 med sin høye pris og fullstørrelse 24 x 36 mm bildebrikke, knapt en direkte konkurrent, det er snarere det mindre Leica X1 til 15.000 kroner (les testen på lydogbilde.no), men den mangler X100s fantastiske optiske og unike hybridsøker.

Konsept
Fuji-kameraets design stammer fra kameraer som Leica M3 fra 1954, men også rammesøkerkameraer fra Canon, Minolta, Olympus og Contax. Fordelen med rammesøkerkameraet er en svært lys gjennomsiktssøker, hvor lyset ikke skal via et speil og en mattskive som på et speilreflekskamera. Uten speil er derfor rammesøkerkameraet mer stillegående, og som regel er utløserforsinkelsen kortere. 0,01 sekunder på X100, i følge FujiFilm. FujiFilm har laget egne rammesøkerkameraer tidligere. I mellomformatklassen, som benyttet 120 og 220 rullfilm i 6 x 4,5, 6 x 7 og 6 x 9 cm filmformat blant annet, og lager sågar en modell for det profesjonelle markedet kalt GF670 og 670W.

De produserte også Hasselblad Xpan* og tilhørende objektiver på 90-tallet. Et kamera som benyttet 135 mm filmformat og kunne ta panoramabilder i 24 x 65 mm filmformat. Som man skjønner er FujiFilm langt fra noviser på området.

Bildebrikken er i APS-C størrelse, altså like stor som bildebrikken i stort sett alle speilreflekskameraer. Kameraet kan ta opp video i 1280 x 720p/24fps oppløsning, og bruker FujiFilms egen EXR bildeprosessor med to prosessorkjerner. Som andre Fuji-kameraer med tilsvarende prosessor, har man muligheten til å øke dynamikkomfanget i flere trinn. For å hente mer informasjon i skygger, uten å brenne ut høylys.

Bildebrikkens lysfølsomhet er oppgitt til 200-6400 ISO, men kan strekkes til 100 og 12800 på JPEG-filer. Justeringsmulighetene er rikholdige. Farge, toneomfang, støyreduksjon, skarphet og fintrimming av hvitbalansen i alle tre fargekanalene (RGB), er bare noen av mulighetene man har til rådighet.

Man kan også aktivere lagring av råfiler i tillegg til lagring av JPEG-filer med en knapp på baksiden. Og foreta enkle justeringer av bildefilen i kameraets råfilmeny: RAW Converter.

Brukervennlighet
Man får et relativt kompakt og lett kamera i X100. Det er ikke stort større enn en Olympus PEN E-PL2 med Panasonic Lumix G 17 mm f2.8 som vi sammenlignet med, men det er mindre og lettere enn en Leica M9. Til gjengjeld er det større og tyngre enn Leica X1, som er utpekt som den tøffeste konkurrenten. I hvert fall hva bildekvalitet angår. For X100 er tross sine frustrerende øyeblikk, et bedre valg på mange måter. X100s autofokus er raskere. Lagringen tar mye kortere tid, og den overlegne hybridsøkeren er en sann fryd. I tillegg kan det ta opp video, det kan ikke X1.

Klassisk digitalkamera på baksiden med 2,8-tommers skjerm,

Kameraet ligger godt i hånden. Metallhuset er forbilledlig solid og tillitvekkende konstruert. Knapper og ratt har markerte klikk, og kameraet er stillegående. I tillegg kan man slukke alle lyder ved å holde knappen merket DISP/BACK inne i et sekund. Da slukkes også blitsen og fokuslampen på fremsiden.

Lukkertidshjulet på toppen styrer en bladlukker med lukkertider fra 1/4000s til 1/4s og med B, er lett tilgjengelig, det samme er hjulet for eksponeringskompensasjon, og den praktiske Fn (Function) knappen ved siden av utløserknappen. Fn-knappen kan programmeres til å aktivere en forhåndsvalgt funksjon, som ISO-innstilling blant annet. Blendervalg foretas i hele trinn fra f/2.0 til f/16. Mens A-innstillingen velges når man enten benytter blenderautomatikk eller programautomatikk. På objektivet sitter en fokusring som kan brukes til manuellfokus når man velger MF-innstillingen på siden av kameraet. Baksiden er temmelig konvensjonell. Med knapper for bildevisning, med zoom, eksponering- og autofokuslås, hvitbalanse, serieopptak, makro, blits, skjerminnstilling og valg av råfilopptak. Et vertikalt innstillingsratt brukes til å bla i skjermmenyene og endre innstillinger, mens et lite innstillingsratt øverst på baksiden brukes til å blant annet bla i bilder under bildevisning, eller zoome inn i bildeflaten på valgt fokuspunkt. Meget oversiktlig og temmelig tilforlatelig altså. Men det er malurt i begeret. Manuell fokus er en pine. Når den er aktivert flytter fokusen seg i ørsmå trinn, ikke trinnløst, og å fokusere fra uendelig til 10 cm tar en evighet. Fokusringen må dreies flere omganger bare for å flytte fokus fra 1 til 5 meter.

Frustrerende
Hvis man ønsker å velge automatisk valg av ISO, må man klikke seg gjennom flere faner i skjermmenyen, for FujiFilm har valgt å legge innstillingen i oppsettmenyen. Mens den burde være tilgjengelig fra Fn-knappen hvis den er valgt som knapp for ISO-innstilling.

Fakta & Rating:
    • Kompaktkamera med 720/24fps HD-video
    • Bildesensor/oppløsning: CMOS/12,3 Mp effektivt
    • Optikk: Fujinon 23 mm f/2.0 (35mm)
    • Zoom: Nei
    • Lagring: SDHC/SDXC-kort
    • Skjerm: 2.8» LCD, 460 000
    Pris: 10495,-
    For å skrive din egen anmeldelse må du være logget inn. Logg inn eller registrer konto.

    Les også:

    Actionkameraenes lysmester

    GoPro Hero6 Black mestrer lys og mørke langt bedre enn sin forgjenger.

    Svinedyr Leica-vidvinkel

    Gate- og reisefotografer med Leica får akkurat det de trenger her.

    Superskarp sportstele

    Panasonics 200mm lever opp til Leica-navnet både optisk og prismessig.

    Moderat vidvinkel med ekstrem skarphet

    Olympus proffobjektiver er blant de beste vi har testet, og denne er ikke noe unntak.

    Kompakt reisekamera(t)

    Panasonic Lumix GX9 er på mange måter skreddersydd for allroundfotografer, og perfekt på reise.

    Canon for nybegynnere

    Glem speilrefleks, for de fleste er Canon EOS M50 et mye bedre valg.

    Praktisk grep for ivrige mobilfotografer

    Sett Pictar på mobilen hvis du savner kameraet ditt.

    Bildekvalitet i en klasse for seg

    Hasselblad stiller nesten i en egen klasse, med et speilløst mellomformatkamera som skiller seg ut.

    Verdens minste proffkamera

    Sonys minste videokamera er en kraftpakke for videoproffer.

    Systemkamera for stilbevisste

    Størrelsen tatt i betraktning, er Olympus nye PEN-kamera en liten kraftpakke

    Prisgunstig kvalitetskamera

    Fujifilms lille systemkamera er en råtass med skjulte egenskaper, som gjør det til et utmerket alternativ til dyre kameraer.

    Guide til valg av kameraobjektiver

    Glasset er viktigere enn megapiksler, så her er en kjapp guide til de vanligste kameraobjektivene.


    annonse
    annonse
    annonse
    annonse
    Som leser har du kun rett til å benytte Innholdet på lydogbilde.no for personlige og ikke-kommersielle formål. Du kan laste ned, linke til og skrive ut Innhold fra lydogbilde.no for private og ikke-kommersielle formål, forutsatt at du henviser til kilden, respekterer eventuelle rettighetsnotiser og/eller -reservasjoner. Du kan ikke bruke Innhold for noen andre formål eller på noen andre måter enn de som er uttrykkelig tillatt.