Bildekvaliteten er det heller ikke mye gærent med. Med zoom fra 28 til 200mm, rekker det også lengre når man trenger å komme litt nærmere, enn noen av de andre kameraene i testen. Samtidig er objektivet relativt lyssterkt med blender 2,0 på 28mm vidvinkel. Kameraet er også svært godt utstyrt, med godsaker som trådløs blitsstyring, opp til 8 bps serieopptak, og to innstillingsratt for hurtig endring av valgte parametere.

Bildekvalitet
Bortsett fra en tendens til å ville overeksponere på kontrastrike motiver, er det ikke mye galt med bildekvaliteten fra P7700. Den optiske ytelsen skjemmes litt av markert tønneformet linjefortegning på vidvinkel, og vignettering på største blenderåpning. Men bildene blir fremfor alt skarpe, jevnt skarpe. På 80 ISO leverer P7700 de reneste og skarpeste bildefilene blant kompaktene i dette selskapet. Bildestøy er heller ikke sjenerende før ved 6400 ISO. Da er kornstøyen fremtredende, men holder man seg til 3200 eller lavere, er støy knapt et problem. Fargegjengivelsen er meget jevn bare med et moderat rødgult fargestikk i hudtoner.

I bruk
Bortsett fra 8 bps, er ikke P7700 overbevisende kjapp i bruk. Autofokusen er ikke like kjapp som på XZ-2 i alle situasjoner, og som forgjengeren P7100, sliter P7700 med å lagre råfiler raskt nok til minnekortet. Men, resten av kameraet er en fryd å jobbe med. Kontroller og ratt er intuitivt plassert og de gummierte grepene foran og bak gir perfekt grep om kameraet. Så er det også testens største proffkompakt, med god plass til grep, knapper og ratt. Det er så mye å like med P7700, og ingen ting å mislike, at det seiler opp som et av våre favoritter i kompaktklassen.

Også i denne testen:

10 digitalkameraer