Ringreven ECI-5 er Electrocompaniets bestselgende integrerte forsterker. Og ikke uten grunn – den var nemlig meget bra på nesten alle måter. Den manglet bare litt hurtighet og dynamikk for at den skulle kunne utfordre de aller beste i prisklassen.

Og det sier litt, for i denne prisklassen tilgis bare små lyter i lydbildet. Det vil si, lyter er å overdrive. Her gjelder det å gjenskape et lydbilde så stort, oppløst og troverdig at lytteren ser forbi produktet og kun fokuserer på musikken. En altsaksofon skilles tydelig fra en tenorsaksofon, en Fender-gitar låter annerledes fra en Gibson, og en Stradivarius-fiolin har omtrent like lite til felles med en hardingfele som den har med en bratsj. Det som klanglig skiller instrumentene fra hverandre, er gjenskapelsen av deres overtoner. Overtoner er like viktig for musikk som pålegg på brødskiva, og det er gjerne ikke før man runder 15 000 kroner for en forsterker at det blir såpass troverdig at man blir invitert inn i musikkens komplekse verden og 100 prosent godtar det man hører. Når prisen så stiger til nesten 30 000 kroner som her, forventes enda flere silkelag fjernet fra lydbildet. Forvrengningen må ytterligere ned, og musikken får dermed enda mer luft. Forsterkeren til 15 000 vil da oppleves som mer grovkornet i forhold, noe man nok ikke ville ha hørt før den blir sammenliknet med den til 30 000. Og sånn fortsetter det oppover prisstigen. Poenget er at her forventer vi en forsterker som låter ytterst troverdig, og som kan drive de aller fleste høyttalere på en overbevisende måte. Da må den nødvendigvis også ha nok kraft, for å holde kontroll på lydbildet selv når det går ganske høyt. Det forventes også til denne prisen. Men kraft koster som kjent penger, så om alt det andre er på plass med hensyn til kvaliteten på lyden, så er det ikke sikkert at forsterkeren kan gjøre stua om til et diskotek. I hvert fall ikke med lydkvaliteten intakt.

Oppgradering
MkII-versjonen av ECI-5 er mer enn bare en liten oppgradering under panseret. Det eneste som er igjen av originalen, foruten kabinettet, er transformatoren på 500 VA. Alt annet er nytt. Antall utgangstransistorer er doblet, og kondensatorbanken er utvidet til 80 000 mikrofahrad. Utgangsreleene er fjernet helt, slik at effekttrinnet blir direkte koblet til høyttalerne. Slik påvirkes signalet minst mulig, med renere lyd som teoretisk resultat. Inngangstrinnet benytter diskré oppbygde kretser, som opererer i ren klasse A, uten negativ feedback. Utgangstrinnet har ifølge Electrocompaniet moderat med feedback. Tegnruten er større enn hos forgjengeren, for økt lesbarhet. Lyset kan dimmes i flere trinn med fjernkontrollen.

Lydkvaliteten
Koblet til de gulvstående XTZ 99.36 og fôret med godlyd av PS Audio PerfectWave CD-drivverk og konverter fra PS Audio, tegner forsterkeren opp et stort lydbilde. Fiolinene på SACD-en ”In Folk Style” av Trondheimsolistene leker seg i et lydbilde fullt av luft, mens celloer fyller mellomtoneområdet varmt og behagelig. Kontrabassene gjengis med stor kropp, og det er rett og slett meget innbydende å høre på. Samtidig er det en sprøhet i anstrøkene fra bassbuen som vitner om meget god dynamikk. Dette er helt klart en lydkvalitet som koster penger.

Lucy Swanns elektropop-CD ”La Petite Mort” er noe av det mest vellydende innen pop jeg har hørt på lenge, og Electrocompaniet-forsterkeren får frem rytmene på fremragende vis, samtidig som Lucys stemme skiller seg fint ut fra bassrytmene og synthlydlandskapet. Singelen ”Fashionably Late” har en tøff vrenglyd i synthbassen, som kommer glimrende frem, samtidig som perkusjonslydene klinger klart i bakgrunnen. Det som først og fremst savnes, er litt mer rå kraft. Når denne musikken skildres så rent og pent som her, får jeg lyst til å spille høyt. ECI-5 mkII spiller nesten opp til dit jeg vil ha den, men når ikke hele veien. Kjøres den for hardt, slår overbelastningsbeskyttelsen igjen, og strømkabelen må nappes ut og plugges i igjen. Sammenliknet med Hegel H200 er det et stykke igjen når vi snakker ren kraft. Hegelen er vesentlig kraftigere, og jeg synes heller ikke den høres noe mindre oppløst ut. Kanskje en anelse slankere i bassen, men det kan også være at den er kjappere. Til 6000 kroner mindre synes jeg totalt sett Hegel-forsterkeren leverer litt mer. Tar vi den enda lenger og sammenlikner mot Chapter Précis 250S til 70 000 kroner, er det takk og farvel, og Electrocompaniet spiser støv. Likevel er det besnærende hvor musikalsk den låter, og sammen med et par mer lettdrevne høyttalere som for eksempel JBL LS80 til 25 000 kroner, er det ikke noe problem å spille så høyt at du får uønsket besøk av naboen.Konklusjon Electrocompaniet ECI-5 mkII er en god forbedring fra forgjengeren. Den bevarer nerven i musikken og skildrer musikkinstrumentene med oppløsning og tonekvalitet som bare finnes i denne prisklassen. Dynamikken er også meget bra, forsterkeren er kjapp og samtidig fyldig. Dette er en knallbra forsterker, som bare mangler litt på rå kraft. Den leverer prisen sin i lydkvalitet, men har konkurranse fra andre forsterkere til 25 000 kroner.