Canon har tatt det beste fra to verdener og kombinert det i EOS 60D. I hvert fall det beste fra Canons verden, og det er som kjent ikke småtterier. For EOS 60D er basert på teknikken fra det dyrere semiprofesjonelle 7D, i et mer kompakt kamerahus basert på forgjengeren 50D. Resultatet er et kamera med full pakke som det heter. Full 1080 HD-video, 18 megapiksler bildebrikke, vri- og vippbar skjerm kombinert med et relativt lett og sterkt kamerahus i glassfiberforsterket polykarbonat. Kameraet leveres i kombinasjon med ulike objektiver og med det medfølgende 18-135 mm zoomobjektivet er settet priset til 12.000 kroner, veiledende.

Sammenlignet med de tre foregående kameraene får man litt høyere oppløsning, større zoomrekkevidde, et bedre håndgrep og ergonomi, og noen funksjoner som er unike for 60D. Men for folk flest vil det være vanskelig å skille klinten fra hveten når man sammenligner spesifikasjonene på de fem i testen. Skuddhastigheten slås av Sony A55, som også er mye lettere og mer kompakt, har vri- og vippbar skjerm med enda høyere oppløsning, og koster mindre. Dermed sitter man igjen med en hovedgrunn til å betale mer for Canon-kameraet, nemlig bildekvalitet.

Video- og bildekvalitet
Bortsett fra et større håndgrep, er det ikke noen store fordeler med et stort og tungt kamerahus, med mindre man trenger den stabiliteten det gir sammen med stor og tung optikk. Kameraet er lynraskt, oppstart, reaksjonsevne og fokushastighet er i toppklasse, om enn ikke proffklassen. Olympus E-5 er enda raskere til å fokusere, og Olympus-objektivet (ZD 12-60 SWD) er nesten lydløst. Canon-objektivets fokusmotor høres nemlig godt på videoopptak, og støtter heller ikke kontinuerlig fokus. Men først stillbildekvaliteten.

Fargebalansen er meget god fra råfilene hvor de ubehandlede bildene er nøytrale. JPEG-kopiene er overmettet, særlig på rødt og blått, og det kan være smart å velge fra kameraets rikholdige innstillinger for å holde fargebalansen under kontroll. Råfilene kan dessuten etterbehandles – noe begrenset, men dog – i kameraet. Grunnen til at bildekvaliteten er så overbevisende, ligger ikke først og fremst i det medfølgende objektivet. Synlig vignettering og fortegning på korte brennvidder trekker ned. Objektivet er ellers relativt skarpt over stort sett hele zoomområdet, unntatt på kortere brennvidder med stor lysåpning, hvor skarpheten faller i hjørnene. Bildestøy er ikke noe å bry seg om før ved 6400 ISO. Da er kornstøyen synlig, ved 12800 ISO øker kornstøyen i omfang og størrelse og fargestøyen blir mer fremtredende. Videoopptakene i HD – så lenge motivet er i fokus – er fullt på høyde med Sony A55, men det er mindre fargestøy i lite lys på opptakene fra EOS 50D, som også har mikrofoninngang, og muligheten for manuell eksponeringskontroll også under opptak.

Konklusjon
Canon EOS 60D mangler fint lite til prisen. Mangelen av autofokus på video kan virke hemmende på en amatør, men det er ikke til å komme fra at bildekvaliteten er klasseledende. Med forbehold om at vi ikke har testet Nikon D7000 ennå, som er 60Ds nærmeste konkurrent. Canon-kameraet er bygget for viderekomne som kan nyttiggjøre seg det omfattende funksjonsnivået, og som ønsker seg bildekvalitet i proffklassen uten å måtte pantsette sjelen. En klokkeren sekser.