Koblet til den integrerte Hegel H200 og med lyden sendt ut fra de store Dynaudio Focus 360 (”[…] nøyaktige og avslørende nok til å kunne brukes som studiohøyttalere, men samtidig tøffe og engasjerende nok til at du kan lage ditt eget hjemmediskotek.”), legger jeg først og fremst merke til én ting med CD-2. Nemlig den ytterst presise gjengivelsen av sangstemmer. Nyanserte og luftige kvinnevokaler (som Kate Bush og Sarah McLachlan) kommer frem raffinert som gullstøv, og med enhver smattelyd fra munnvikene klar som en blankpolert sølvmynt. Enkelte CD-spillere har en varmere klangstruktur i bassen som gjør mannsstemmer fyldigere. Imidlertid har CD-2 en mer dynamisk og fokusert gjengivelse av disse enn de fleste. Klangbalansen er nøytral, men likevel ikke overanalytisk eller spiss.

Instrumentene gjengis med en naturtro tonestruktur, og kontrastene i musikken understrekes med overbevisning. Dette er spesielt tydelig med klassisk musikk, som er det mest komplekse å gjengi. Bare hør på stortrommer og pauker, på tubaer og valthorn. Til og med triangler har masse dynamikk i virkeligheten. CD-spilleren skildrer meget godt forskjellene mellom lavmælte og sterke partier. Meget gode egenskaper å ta med seg, uansett hva slags musikk man liker.

Savnet ligger i dypbassområdet, fundamentet i musikken. Visst graver spilleren dypt i bassen og får frem detaljene. Men spilleren oppleves som litt ”stiv og støl” her i forhold til min egen Hegel CDP4A, som oppleves mer utstrakt og pustende i bassregisteret, samtidig som den er litt fyldigere. Dette gjør at en kontrabass låter litt mindre levende, samtidig som en basstromme har mer fokus i klikket enn i selve kroppen.

Videre oppleves lydbildet som litt grunnere, i det at det ikke forsvinner like langt bakover. Jeg føler ikke at kompleksiteten i tonestrukturen kommer like godt frem hos Bel Canto som hos Hegel.

Produktene samlet
Når produktene skal kobles sammen, skal CD-spilleren settes til fullt utgangsnivå, og låses der (trykk inn knappen Fixed/Variable på baksiden). Lydnivået reguleres med forsterkeren.

Sammen er disse to produktene en meget bra duett. Deres klangsignatur passer hverandre perfekt, og musikken får mye pusterom.
Komboen mangler det majestetiske rommet bakover. Og selv om det er meget bra fokus i overtoneområdet, finnes det forsterkere med mer luft. Men dette er et meget bra kompromiss, en inngangsbillett til high-end som definitivt vil få musikkinteresserte til å skjønne hvorfor man bør legge litt ekstra ned i et anlegg. Og da gjør det heller ingenting at produktene er små og lekre og passer glatt inn i bokhylla!

Elektrostater?
I testperioden har vi ikke hatt anledning til å teste Bel Canto-duoen med elektrostater. Dermed kan vi ikke uttale oss om hvordan den digitale forsterkeren vil oppføre seg med den krevende impedanskurven til disse (verstingene går ned til 0,8 ohm i enkelte frekvenser). John Stronczer, administrerende direktør og sjefingeniør hos Bel Canto, mener det ikke er noe problem, og at firmaets styreformann faktisk har et par Martin Logan hjemme, drevet av Bel Canto digitalforsterkere. En annen ansatt hos Bel Canto advarer imidlertid mot dette, og understreker at minimum l
ast for eOne 300-forsterkerne er 4 ohm.

Konklusjon
Denne CD-spilleren og forsterkeren fra amerikanske Bel Canto har en lydkvalitet man kan forvente av denne prislappen. At de er så små og nette, er en meget hyggelig bonus, som vil åpne high-end-døren for mange skeptikere. Endelig et anlegg som ser meget lekkert ut, og som samtidig låter så bra at man øyeblikkelig skjønner hvorfor man skal investere litt penger i god lyd! Det er spesielt dynamikken som er imponerende, og hvor realistisk hvert instrument låter. Lydbildet mangler litt dybdeinntrykk, og dypbassen kunne godt vært litt fyldigere gjengitt. Bortsett fra dette har vi ingen forbehold mot å anbefale produktene. Pluss i boka for USB-inngang på forsterkeren!

Også i denne testen:

CD-spiller Bel Canto e.One CD-2 og