Test av T+A Music Player / Power Plant

High-end lyd fra harddisken
Av Audun Hage

At MP3-spillerne er i ferd med å erstatte den aldrende CD-spilleren er ikke noe nytt. Men visste du at dagens trådløse musikkspillere også kan gi like god, eller enda bedre lyd enn CD?

Det er bare å innse at musikknedlasting – både av den lovlige og ulovlige sorten – har tatt en solid jafs ut av platesalget i butikkene. Nå kan du dessuten laste ned musikkfiler i CD-kvalitet (eller enda høyere), lagre dem på harddisken og spille dem av på stereoanlegget via en trådløs musikkspiller. Dermed er favorittlåtene bare et tastetrykk unna.Når man først er blitt vant med denne brukervennligheten som de bærbare spillerne gir, føles det unektelig litt tungvint å  skulle gjøre alt på «gamlemåten» med en vanlig CD-spiller. Klart det er en viss sjarm i å ta fram albumcoveret, legge plata andektig i skuffen og lene seg tilbake. Men mange ser nok helt klart fordelen i å kunne velge blant hundrevis av album på en gang, UTEN at gulvet flyter over av plater!

Ekte hi-fi?
Hi-Fi bransjen har i flere år rynket på nesen av MP3-spillerne, mest på grunn av annenrangs lydkvalitet sammenlignet med CD. Men dette kommer mest av formatet som musikken spilles av i, og ikke nødvendigvis spillerne i seg selv. I takt med at minnekapasiteten har økt, og komprimeringsteknikkene er blitt mer avanserte, har de filbaserte musikkspillere blitt mer «stuerene» også i Hi-Fi sammenheng, og den dalende interessen for CD har ført til en ny generasjon med iPod og MP3-kompatible Hi-Fi produkter.

Den enkleste løsningen er en såkalt dockingstasjon,  hvor du kan koble til MP3-spilleren din og nyte lyden over stereoanlegget. De litt mer avanserte går for en stasjonær MP3-spiller, som henter musikken direkte fra PC-en din – såkalt streaming. Og det er her ting virkelig begynner å bli interessant. Stasjonære musikkstreamere har nemlig ikke bare praktiske fordeler i forhold til CD-spillerne  – de kan også låte minst like bra, eller bedre.

Mindre mekanikk, mer musikk
Enkelte kan ikke få seg til å tro at en «oppjåla MP3-spiller» skal kunne ta opp kampen  med de dyreste og beste CD-spillerne der ute. Men stopp en halv! Hva er det som får en CD-spiller til å låte bra? Jo, det er ikke noe annet enn nøyaktig avlesning av informasjonen på plata, og en best mulig dekoding fra digitalt signal til analog lyd. Alt dette kan gjøres minst like bra, eller bedre av en nettverksspiller.

I motsetning til CD-spillerne trenger ikke musikkstreamerne noen mekanikk, laser eller støyende drivverk for å spille av musikk. De henter i stedet musikkfilene direkte fra en harddisk eller annet fysisk lagringsmedium (f.eks USB/flashminne). Og siden spillerne har et bufferminne har de mulighet til å dobbeltsjekke at musikkfilen er 100% korrekt før den spilles av. Med hele drivverket ute av regnestykket kan også en større del av budsjettet brukes til å sørge for at dekodingen av digitalsignalet går glattest mulig.

Hva vi tester
De tre løsningene vi har valgt ut denne gangen skiller tildels kraftig både på pris og anvendelsesområder. De er ikke nødvendigvis direkte konkurrenter, men snarere tre pionerer med forskjellige strategier når det gjelder streaming i hi-fi sammenheng. T+A har valgt å kjøre det «safe» og tilbyr CD-spiller i tillegg til streaming. Logitech legger vekt på det praktiske med en stor skjerm, enkel betjening samt fleksible tilkoblingsmuligheter. Sist men ikke minst har vi Linn som er den mest puristiske av de tre. Her er det ene og alene lydkvaliteten som er satt i høysetet.

I tillegg til selve musikkavspilleren har vi også valgt ut en passende forsterkerløsning som illustrerer hvilke muligheter de ulike spillerne har. Noen kan kobles rett til en effektforsterker og sparer deg for utgiften med ekstra forforsterker. Mens andre krever at du har en tradisjonell stereoforsterker med analoge innganger. Sammenligningen denne gangen går derfor ikke kun på ytelse, men også på brukervennlighet, praktiske funksjoner og hvor bra lyd de gir i forhold til prisen.

 

 

T+A Music Player / Power Plant
Digital helgardering

Er du blant dem som gjerne vil ha i både pose og sekk når du velger stereoanlegg, kan løsningen fra T+A by på nettopp det.

Produktene fra T+A har stort sett vært fast inventar i Lyd & Bildes kavalkade over anbefalte produkter de siste årene, og ikke uten grunn. Den tyske fabrikken utmerker seg ved å lage produkter som holder høy klasse når det gjelder byggekvalitet, lydkvalitet og finesser, uten at prisen går i taket. E-serien er en ny serie rimeligere produkter hvor T+A har kombinert velutprøvd teknikk med moderne løsninger.

Music Player
Det første produktet, Music Player, er som navnet indikerer langt mer enn bare en CD-spiller. Den er laget for å spille musikk fra så og si alle moderne lydkilder. Foruten den tradisjonelle CD-skuffen kan den by på USB-inngang, iPod-inngang, to digitale innganger, samt både trådløs og ledningsbasert nettverkstilkobling. Alle de digitale lydkildene går veien om en svært avansert D/A konverter som sørger for best mulig lyd uansett kilde. Ikke nok med det, Music Player har også innebygd volumkontroll slik at du kan koble den rett til et effekttrinn hvis du ønsker. Music Player kan derfor langt på vei erstatte en vanlig forforsterker - du kan for eksempel koble TV-en eller digitaltuneren din rett til en av de digitale inngangene og oppnå forbedret lyd. Vi må medgi at dette er et temmelig heftig produkt!

Brukervennlighet
T+A systemet er stort sett en lek å bruke, og betjenes helt og holdent som et vanlig stereoanlegg. Enten du skal navigere gjennom musikksamlingen på iPod’en, MP3-spilleren eller nettverket, bruker du piltastene på fjernkontrollen til å velge riktig låt. Vi har imidlertid noen innsigelser på skjermen som T+A har valgt til å formidle denne informasjonen – den er nokså liten og ikke spesielt lyssterk, og derfor vanskelig å lese på avstander større enn 2 meter. Dette er ikke noe problem under normal CD-avspilling, men for å kunne navigere effektivt gjennom mapper må du enten være usedvanlig skarpsynt, eller gå nærmere inntil skjermen. Dette gjør at Music Playeren mangler litt av brukervennligheten til for eksempel en Squeezebox Classic, som kjennetegnes av et stort og kraftig opplyst display.

Lydkvalitet
Vi har tidligere erfart at det er lett å falle for T+A sin åpne og behagelige lyd, og E-serien er ikke noe unntak. Produktene er ikke blant dem som tilsetter mye glans eller søtningsmiddel i lyden, men har derimot en stram og korrekt klangkarakter som fenger på de fleste typer musikk. Moderne pop og rock svinger skikkelig, og forsterkeren har nok kraft til å spille kjempehøyt uten at lyden blir hard eller forvrengt. Den har også tilstrekkelig finesse til å male ut sarte detaljer fra akustisk og klassisk musikk.

Det finnes nok de som vil foretrekke en litt rundere og mer fyldig mellomtone enn det T+A komponentene leverer. Vi oppfatter Power Plant-forsterkeren som noe lys og slank i klangen sammen med høyttalere som har mye av den samme karakteren. Således er nok den tyske produsentens egne høyttalere en bedre match enn f.eks et par fra Audiovector eller B & W. Det er også mye å hente ved å bruke de rette signal- og høyttalerkablene. T+A har faktisk alt av strøm- og signalkabler i sortimentet, i tillegg til et eget nettfilter som kan gjøre lyden enda bedre i noen tilfeller.

Selv om forsterkeren har mye potensiale, er det Music Player som er den virkelige stjernen i dette tospannet. Den leverer en kraftfull, høyoppløst og uanstrengt lyd som det er lett å bli avhengig av. Den interne D/A konverteren i T+A-spilleren er en aldri så liten juvel, for i tillegg til å levere fortreffelig CD-lyd, klarer den å løfte andre tilkoblede lydkilder til nye høyder. Aller best låter den via USB og Ethernet-inngangen.

T+A spilleren støtter som kjent det ukomprimerte lydformatet FLAC, og slike musikkfiler avspilt via Ethernet-tilkobling eller USB minnepinne låter hårfint bedre, enn når den samme musikken spilles av på CD. Enda så godt CD-drivverket til T+A er, så er det altså enda litt mer å hente ved å streame musikken direkte fra harddisk istedet. Music Player låter også klart bedre enn en f.eks en Squeezebox, og det gjelder enten den kobles analogt til forsterkeren, eller via digitalinngangen. Lyden blir faktisk merkbart renere og mer dynamisk når T+A-spillerens egen lydbehandling får gjøre jobben med å dekode musikkfilene. Dette kan muligens forklares med at digitalsignalet er bedre synkronisert når hele prosessen med å motta, dekode og konvertere musikkfilene foregår internt i spilleren. Uansett foretrakk vi å lytte til den lagrede musikken vår direkte gjennom T+A-spilleren, selv om Squeezebox’en kan vise til enda litt bedre brukervennlighet. Og det sier jo i grunnen det meste.

Konklusjon
Med dette oppsettet fra T+A har du mulighet til å smake på fordelene med nettverksbasert musikk, uten å gi slipp på tryggheten fra et tradisjonelt stereoanlegg. T+A er det eneste anlegget i testen som har beholdt CD-spilleren, og gir i tillegg utvidede muligheter for tilkobling av iPod, USB-stikker og nettverk. Lydmessig holder denne kombinasjonen også meget høy klasse. Forsterkeren gjør det den skal gjøre, nemlig å levere masse kraft uten forvrengning. Vi anser likevel musikkspilleren som den sterkeste utøveren i dette laget, og den kan med fordel kobles rett til en enda dyrere effektforsterker. Den eneste innsigelsen vi har, er den knøttlille skjermen som er vanskelig å lese på avstand.

 

 

Logitech Transporter / Lyngdorf SDA2175
Direkte digitalinjeksjon

Logitech Transporter har allerede rukket å bli en av de best etablerte trådløse musikkspillerne på markedet. Hva har den å by på kombinert med Lyngdorfs strømsterke digitalforsterker?

Vi trenger ikke gå mange år tilbake før det ville vært nokså utenkelig å se et produkt fra Logitech i hylla hos den lokale hi-fi forhandleren. For med unntak av universale fjernkontroller, er det ikke så mange som forbinder Logitech med hi-fi eller high-end lyd. Men tidene forandrer seg, og i 2008 er det faktisk Logitech som leverer lyden i mange kresne stereoanlegg. Den lille Squeezebox’en har blitt en stor suksess, takket være god lydkvalitet og suveren brukervennlighet.

Transporter
Transporter er det man kan kalle «high-end» versjonen av Squeezebox. Funksjonaliteten er den samme, men Transporter bruker en bedre D/A konverter fra AKM og en mer påkostet, intern strømforsyning. Alt er dessuten pakket inn i et mer solid kabinett av tradisjonell hi-fi størrelse. Enheten har både trådløs og ledningsbasert nettverkstilkobling, samt innebygd internett-radio. Den er også utstyrt med to ekstra digitalinnganger og innebygd digital volumkontroll, og kan dermed fungere som hovedenhet i et kresent stereoanlegg.

Med Logitech/Lyngdorf oppsettet har vi valgt nettopp den framgangsmåten – istedet for å koble Transporteren til en integrert forsterker med egen volumkontroll, bruker vi den interne volumkontrollen til å drive en effektforsterker direkte. Fordelene er mange – du sparer penger i forhold til antall komponenter og signalkabler, og kan oppnå bedre lyd med et apparat mindre i kjeden. Keep it simple!

Brukervennlighet
Som vi allerede har nevnt, er brukervennligheten til Transporter suveren. De to store karakteristiske skjermene gir deg oversiktlig informasjon om hvilken låt som spiller til enhver tid, og er klart mer tydelige og lettlest enn det mindre lyssterke panelet til T+A. Sammen med en enkel og oversiktlig fjernkontroll gjør dette at Logitech-spilleren blir svært effektiv i bruk. Søk og navigasjon i musikksamlingen er en rask og problemfri affære.

Om du ønsker har du også mulighet til å oppgradere fjernkontrollen, til den som følger med musikkspilleren Duet. Duet-fjernkontrollen har innebygd skjerm og trådløst nettverk, slik at du kan styre musikken fra hvor som helst i huset. Genialt som en ekstra fjernkontroll til Transporter, slik at du slipper å stå foran stereoanlegget for å bytte sang eller album.

Lydkvalitet
Med denne kombinasjonen har vi prioritert en kortest mulig vei mellom signalkilden og høyttalerne, og det gir hørbare resultater. Det første som slår oss er den glassklare og dynamiske måten som musikken fremstår på. Sammenlignet med mer ordinære stereoanlegg i denne prisklassen er det som å fjerne både ett og to slør mellom oss og høyttalerne. Selv de minste detaljene i musikken kan høres tydelig, mens de kraftigste utblåsningene gjengis uten ulyd eller forvrengning.

Logitech og Lyngdorf er i stand til å engasjere uansett musikksmak. Bassgjengivelsen er lynkjapp, stram og kraftfull på samme tid, med presise anslag som kan få selv den mest fastgrodde rockefot til å trampe som besatt.  Mellomtonen er først og fremst befriende åpen og ufarget, og gir stemmer en tilstedeværende, nærmest fysisk karakter. Lyden rundes av med en tørr og utstrakt diskantgjengivelse som får frem massevis av detaljer uten å skjære i ørene.

Transporterens digitale volumkontroll skal i teorien forringe lyden noe da den fjerner dynamikk/bitinformasjon ved senking av volumet. Men i praksis viser dette seg å være mer heldig enn å gå omveien om en ekstra boks. Selv den beste forforsterker kan ikke gjøre signalet «bedre» enn det er fra kilden – den kan kun gjøre minst mulig feil. Og disse har en tendens til å koste en formue. Så det beste er egentlig er å ha ingen forforsterker i det hele tatt...

Trass i «fordommene» oppnådde vi knallbra lyd med denne løsningen, og behovet for en separat volumkontroll/inngangsvelger melder seg mer av praktiske årsaker enn lydmessige. Dels er det kjekt å ha ekstra analoge innganger til TV og radio. Og ikke minst føles det «tryggere» med en manuell volumkontroll som regulerer lydstyrken. Hvis du har mange analoge lydkilder, kan du vurdere den integrerte versjonen av Lyngdorf-forsterkeren, SDAI2175.

Konklusjon
Dette er ikke nødvendigvis den mest praktiske løsningen i testen, men den har det soleklart beste forholdet mellom pris og lydkvalitet. Mye av dette skyldes at vi rett og slett har hoppet bukk over forforsterkeren i dette oppsettet, og istedet kjører spilleren rett i en kraftig effektforsterker. Det gir en kraftfull og usminket lyd som man vanligvis kun opplever med dyrere utstyr. Foruten kruttsterk lyd kan dette oppsettet også by på god brukervennlighet med Logitechs intelligente fjernstyring og lettleste skjerm. Dermed blir dette et bra valg for de prisbevisste entusiastene der ute.

 

 

Linn Akurate DS / Majik-I
Taktfast minimalisme

Færrest inn- og utganger, færrest watt, dobbelt pris. Det er noen av stikkordene for kombinasjonen fra Linn, som også kan skilte med testens beste lydkvalitet.

Linn-sjef Ivor Tiefenbrun var blant dem som rynket kraftig på nesen da da CD-mediet ble introdusert for godt og vel 25 år siden. Ifølge han kunne ikke det digitale mediet, i sin spede barndom, måle seg med lyden fra en god platespiller! Spesielt Linn Sondek LP12, som Tiefenbrun selv hadde laget på farens ingeniørverksted i Glasgow noen år tidligere. Mye vann har rent under broen siden den gang, og Linn har levert flere CD-spillere i verdensklasse, inkludert den berømte CD12 som kostet ca 160.000 kroner i 1998. Sjefen selv har likevel alltid sverget til vinyl, noe han gjør den dag i dag. Sønnen Gilad har derimot stor tro på nettverksbaserte musikkspillere. Han hevder at Linns nye DS-produkter låter bedre enn både CD og vinyl!

Akurate DS
Linn Akurate DS skiller seg en del fra de to andre musikkstreamerne i testen. Her er det ingen digitale innganger som på Transporter og T+A Music Player, og heller ingen trådløs nettverkstilkobling. Ikke engang digitalutgang har skottene kostet på seg. Istedet er baksiden nøkternt utstyrt med Ethernet-tilkobling og linjeutganger for XLR og RCA signalkabler.

Noe av argumentet for denne minimalismen er selvsagt å bevare best mulig lydkvalitet. Flere kontakter og mer kompliserte kretskort gir større mulighet for forstyrrelser, som helt klart kan ha en innvirkning på lydkvaliteten. På den annen side har selv de mest kompliserte surroundreceiverne i dag oppnådd relativt høy lydkvalitet, og der ligger kretskortene i flere etasjer. Det spørs om ikke Linn kunne ha bygd inn flere muligheter på et produkt til denne prisen.

Brukervennlighet
DS’en skiller seg også fra konkurrentene når det gjelder betjening. En standard fjernkontroll følger med, men denne kan kun gjøre enkle operasjoner som å starte, stoppe og bytte spor. For virkelig å kunne navigere gjennom musikksamlingen din kreves det et en fjernkontroll med skjerm som du må kjøpe utenom.

Litt begrenset brukervennlighet ut av esken altså, men på den annen side har du mange valgmuligheter. Linn har nemlig lagt ut selve styringssystemet (LinnGUI)som fri programvare, slik at andre står fritt til å utvikle egne betjeningsløsninger. Akurate DS kan betjenes av elle enheter med webgrensesnitt, det vil si flere Nokia mobiltelefoner (N95, N800) og håndholdte PC-er. Det jobbes også med muligheten for å betjene Linn-systemet via en iPod Touch, hvor du kan bla gjennom musikken med Apples velkjente brukergrensesnitt. Først da vil DS-produktene kunne få en brukervennlighet på linje med Logitech-produktene. Men som det skal vise seg, har Linn likevel et forsprang når det gjelder lydkvalitet.

Lydkvalitet
Om vi skulle beskrive lydgjengivelsen til Akurate DS med bare ett ord, måtte det blitt «uanstrengt». For i sammenligning med Linn-anlegget låter de to andre oppsettene som om musikerne spillere med tunge lodd rundt både ben og armer. Selv svært krevende musikkstykker, som Holsts «Planetene» eller andre klassiske verker, gjengis totalt uten anstrengelse, eller følelsen av at anlegget ikke er med på notene.

Om lydgjengivelsen kan kalles «vektløs» så betyr ikke det at Akurate-spilleren mangler slagkraft eller pondus, tvert i mot. Med Linn-oppsettet koblet til mine Vienna-høyttalere var det nesten som å oppleve bass for første gang, for maken til definerte trommeslag på Pink Floyd «Another Brick in The Wall» har jeg knapt hørt maken til tidligere. Høyere og mer fysisk, ja, men ikke like presist og taktfast. Denne Linn-spilleren er definitivt ingen pyse!

En annen besnærende kvalitet med Linn-oppsettet er stemmegjengivelsen, som er en utfordring for selv de dyreste anlegg å få til rett. Altfor ofte blir man sittende å ønske at stemmene var enda litt klarere, men ikke for spisse. Og gjerne litt fyldigere, uten å bli for fet. Med Akurate låter det rett og slett bare riktig, med akkurat den rette balansen. Dermed kan man heller konsentrere seg om hva som blir sagt eller sunget, istedet for å tenke på hvordan det låter.

Vi har brukt en del spalteplass på å beskrive Linns musikalske spillestil før, og DS’en hører definitivt til i samme gate. Den låter mindre «digitalt» enn noen digitalspiller vi har hørt før, inkludert de beste CD-spillerne fra Densen, Marantz eller Linn selv. Du må opp på temmelig tung skyts fra Wadia eller Burmester for å tangere eller overgå den generelle lydkvaliteten til Linn-spilleren. Og i det prisleiet finnes det jo også en Klimax DS..

Konklusjon
Når alt kommer til stykket er Akurate DS laget kun med ett mål for øye, og det er å gi best mulig lyd fra de lagrede musikkfilene dine. Veien dit kan virke lang og litt kronglete sammenlignet med den mer «plug and play» aktige løsningen fra Logitech. Anlegget er heller ikke like fleksibelt som T+As løsning når det gjelder tilkoblingsmuligheter. Linn slår imidlertid begge konkurrentene når det gjelder ren og skjær lydkvalitet, og på sitt beste låter Akurate-boksen virkelig fantastisk bra. Roen senker seg, helheten i musikken kommer bedre fram, og i stedet for å sitte å analysere lyden kan du bare slappe av og nyte. Og det er det nok flere som er villig til å betale for.