Foto & Video Hi-fi Hjemmekino Hodetelefoner Høyttalere TV

Er smartklokker det nye 3D?

Ja eller nei, eller kanskje midt i mellom?

Skrevet av / 28.12.14 - 06:00
Er smartklokker det nye 3D?

I dag er det ingen produsent av forbrukerelektronikk med respekt for seg selv som ikke enten allerede har en smartklokke på markedet eller i hvert fall er på vei med en. Inntil videre ser man ikke mange smartklokker i gatebildet, selv om produsenter som Samsung og Sony etter hvert har vært på banen med produkter som Samsung Gear 2 og Sony SmartWatch 2 i atskillige måneder. Ikke desto mindre er forventningene til smartklokkene store. Spesielt nå, hvor Apple endelig har lansert sin Apple Watch som kommer på markedet i begynnelsen av nyåret, og hvor Google har lansert Android Wear plattformen som langt de fleste av Apples konkurrenter kommer til å basere sine smartklokker på. Det er ingen tvil om at mobilprodusentene har bruk for nye jaktmarker nå hvor smartmobilmarkedet nesten er mettet til bristepunktet, og det er liksom som om det er gitt på forhånd at smarte klokker blir The Next Big Thing!

Derfor spådde det amerikanske finansmedia Business Insider kort etter Apples lansering av Apple Watch i september, at det ville bli solgt knappe 92 millioner smartklokker på verdensbasis i 2018, noe som tilsvarer en omsetning på cirka 60 milliarder kroner. Analyseinstituttet IDC byr sågar over og vurderer at vi i 2018 vil se et verdensomspennende salg av smartklokker på knappe 112 millioner enheter. Det hører imidlertid med til historien at tallene fra IDC inkluderer smarte armbånd som Jawbone UP24 og Fitbit Flex. Sikkert er det imidlertid at pilen kun peker en vei – og det er opp.

Men for meg gir alle de jubeloptimistiske spådommene om de store summer som vil bli tjent på smartklokker minner om tilsvarende spådommer om 3D TV som jeg lyttet til igjen og igjen da det var 3D som var The Next Big Thing. Jeg er langt fra overbevist om at forbrukerne vil kaste seg over de smarte klokkene bare fordi elektronikkbransjen synes at det er en god idé.

Det gjorde de i hvert fall ikke da det var 3D, som for få år siden – og her snakker vi om årene 2010 og 2011 – ble markedsført til forbrukerne som det helt nye man bare ikke kunne leve uten.

smartur5

Oppstått i et regneark
Det er faktisk gode sjanser for at din TV støtter 3D. Men sjansene for at du enten slett ikke var klar over dette eller i beste fall er fullstendig likeglad er også ganske gode. For selv om 3D teknologien lar oss se ekte 3D innhold hjemme i stuen – noe som vi betaler i dyre dommer for når vi går på kino – så har forbrukerne simpelthen ikke tatt teknologien til seg i nevneverdig grad.

Min gjetning er at idéen om i stor stil å markedsføre 3D til forbrukerne er oppstått i et regneark! Omkring 2010 var vi nemlig over den bølgen hvor de fleste mennesker hadde kastet sitt gamle bilderørsfjernsyn på søpla og skaffet seg en slank og moderne flatskjerms-TV. I denne perioden hadde elektronikkbransjen tjent formuer, men nå var markedet mettet og da man ikke skifter sine svindyre flatskjermer hvert år, var man nødt til å finne på noe annet som kanskje kunne lokke forbrukerne til å ta fatt i lommeboken og igjen bruke penger på et nytt fjernsyn. Voila! 3D var svaret.

Dag 175 med iPad
Apples iPad har det til felles med 3D at ingen av delene var ny teknologi da de ble presentert til forbrukerne til i 2010. Men hvor 3D altså klarte seg mindre godt ble iPaden – og med tiden nettbrett generelt – en kjempesuksess hos forbrukerne. Den første iPaden ble ellers møtt med en viss skepsis av eksperter som mente at det i bunn og grunn bare var snakk om en stor iPhone, og hva var det nå man skulle bruke den til?

Denne skepsisen opplevde jeg også selv, men jeg har villig til å gi den nye iPaden en sjanse. Liksom jeg for øvrig også ble utstyrt med et 3D TV hjemme, noenlunde samtidig med at jeg kjøpte min første iPad. Jeg ville gjerne prøve de nye teknologiene over en lengre periode for å se om iPaden eller 3D TV ville finne en naturlig plass i mitt dagligliv.

Etter 175 dager med iPaden skrev jeg en lengre kommentar i magasinet GEAR og Mobil, som jeg den gang var sjefredaktør for. Den viktigste konklusjonen etter nesten et halvt år med min iPad formulerte jeg det slik:

”I virkeligheten kan en iPad jo ikke så mye – om noe overhodet – som en netbook eller en liten laptop ikke kan. Du kan surfe på nettet, chatte, se film, høre musikk, spille spill etc. Nei, det som har tatt meg på sengen er hvor enorm stor betydning formfaktoren har hatt. Jeg har simpelthen iPaden med meg over alt.”

Trenger jeg å nevne at jeg ikke skrev en tilsvarende spalte om mitt 3D TV?

For å skjære det ut i papp: iPad og de andre nettbrettene har blitt en suksess fordi de oppfyller et reelt behov, og formfaktoren er nøkkelen til det. 3D TV ble en flopp fordi ingen gidder å sitte med 3D briller på nesen hjemme i stuen til kveldskaffen. Uansett hvor mye produsentene pushede 3D oppfylte teknologien ikke noe reelt behov. Og det er så her vi vender blikket tilbake til smartklokkene.

smartursvart

Dag 7 med LG G Watch R
Opprinnelig bundet min skepsis i at jeg ikke mente at det var noen god idé å ta bestemte funksjoner fra den smartmobilen som vitterlig er blitt allemannseie og plassere dem i en enhet man skal ha rundt håndleddet. Nå har vi akkurat vært gjennom en utvikling de siste 10 år hvor funksjonaliteten fra en masse forskjellige apparater som mobiltelefonen, MP3-spilleren, kameraet og GPS-en har blitt samlet i en enhet. Skal vi så virkelig igjen flytte funksjoner ut av telefonen og over i en smartklokke?

Jeg var imidlertid villig til å la det avhenge av en prøve, for jeg var jo også skeptisk til iPaden da den var helt ny, og den gang ble jeg som nevnt en hel del klokere. Hvem vet? Kanskje kunne noen dager med en splitter ny smartklokke få meg til å skifte mening. Derfor ringte jeg rundt og fikk etter litt overtalelseskunster lov til å låne LG G Watch R, den nyeste smartklokken fra den koreanske elektronikkprodusent LG.

LG G Watch R er basert på Android Wear, og selv om jeg ikke fikk mulighet til å bruke den i 175 dager, men måtte nøye meg med 7, fikk tiden med G Watch R på armen meg til å skifte mening. Ikke standpunkt, men mening. For min holdning er fortsatt at smartklokker ikke har noen stor fremtid som masseprodukt på linje med smartmobiler og nettbrett. Det er bare årsakene til min vurdering som har endret seg.

Etter syv dager med LG G Watch R er det nemlig gått opp for meg at idéen med smartklokker egentlig ikke er å flytte en masse funksjoner fra mobilen ut på armen. I stedet er den smarte klokken et supplement til mobilen, og først og fremst er langt den største samhandling jeg hadde med min smartklokke basert på pushmeldinger fra mobilen. Android Wear støtter en rekke apper som for eksempel Facebook, e-mail, kalender, Google Maps og Google Now (og enda flere er selvfølgelig på vei), og det er mest vanlige man opplever i det daglige er at mobilappen pusher en melding til klokken når det er nye informasjoner. Er det kommentarer til et oppslag jeg har gjort på Facebook, kan jeg lese dem raskt på klokken, og er det kommet en e-mail kan jeg lese den og så svare på den direkte fra håndleddet.

Smartklokken har imidlertid ikke noe tastatur, så hvis jeg vil svare på en e-mail eller sende en sms (eller be Google om å navigere fra Vordingborg til Oslo), må jeg gjøre dette via stemmestyring. På linje med de smarte armbånd har smartklokken også en rekke fitness-funksjoner og kan blant annet telle skritt, måle puls og i øvrig arbeide sammen med de mange helse-appene som etterhvert finnes til smartmobilen.

Så på den måten er smartklokken helt sin egen og forsøker ikke å dublere funksjoner fra din smartmobil. I langt høyere grad har smartklokken arvet sin berettigelse fra sitt opphav, nemlig klokken! Den klassiske klokken er jo også primært et apparat med begrenset interaktivitet som gir bæreren viktig og hurtig tilgjengelig informasjon – som i utgangspunkter er tid og dato. Mer avanserte klokker kan også brukes som stoppeklokke eller til å holde styr på flere tidssoner samtidig, og den smarte klokken utvider så å si bare repertoaret. Nå kan jeg ikke bare se hva klokken er på mitt armbåndsur, jeg kan også lese mine mailer, måle pulsen og se hvor jeg befinner meg på et kart. Den form for funksjonalitet er i virkeligheten godt gjennomtenkt og er en naturlig evolusjon av det klassiske armbåndsuret. Når jeg så likevel ikke tror at det er grobunn for et massemarked for smartklokker er det av tre grunner: 1) En smartklokke skal være en KLOKKE. 2) Jeg går slett ikke med klokke, og det er det heller ingen under 30 som gjør! 3) Ingen mennesker gidder å snakke med sin klokke. La oss ta argumentene, et av gangen.

smartur3

En smartklokke skal være en KLOKKE
LG G Watch R ligner en virkelig klokke med rund urskive og det hele, og er også kompatibel med 22 millimeters standard klokkeremmer. Men ut over det er den fortsatt laget av plast, og det eneste den har som fremkaller positive reaksjoner fra venner og bekjente som har sett klokken på mitt håndledd, er den lyssterke OLED-skjermen, mens man mest har dratt på skuldrene av resten. LGs klokke er nærmest en designperle når man sammenligner med de redsler som Sony og Samsung er på banen med. Men hvis de smarte klokkene noensinne skal bli en suksess er de nødt til å kunne konkurrere med riktige klokker fra firmaer som Fossil, Swatch og Tissot eller til om med de helt dyre merkene som Rolex, Breitling og TAG Heuer. Og det er det ingen som kan i dag.

Og hvorfor mener jeg så at de smarte klokkene må kunne konkurrere med de klassiske produsentene? Jo, ingen går rundt med to klokker, og hvis det kun er plass til en klokke på armen så velger langt de fleste som investerer i en klokke å gå etter kvalitet, materialer og design. En klokke er nemlig ikke bare funksjon, det er også estetikk og livsstil, nærmest et slags smykke, og skal man overbevise gruppen av forbrukere som allerede går med klokke om å skifte til en smartklokke, må man kunne konkurrere på disse parametere.

Ingen under 30 går med klokke
Og her kommer vi så til point nummer to. For en ting er at de mange smartklokkene neppe kan overbevise folk som faktisk går med klokke til daglig, om å skifte sin Rolex klokke ut med en klokke fra LG eller Sony, men hva de i hvert fall slett ikke kan er å overbevise fork som ikke går rundt med klokke i det hele tatt, om å begynne med det. Det ville kreve at smartklokkene oppfylte et hittil uoppfylt behov på samme måte som iPaden og de andre nettbrettene gjorde det i sin tid, og så fantastisk er det faktisk ikke å kunne lese sine Facebook-meldinger på håndleddet eller for den salgs skyld å få vite at det er kø to kilometer lenger frem på motorveien via Google Now.

Det kan være jeg tar feil, men jeg tror ikke på at elektronikkbransjen vil kunne få unge mennesker under 30 til å begynne å gå med klokke, nesten uansett hva de gjør. Hvis de unge har bruk for de spesifikke funksjoner som klokkenes fitness-del tilbyr, vil de heller ha et smart armbånd som både er lettere og billigere. Å få ungdommen til å gå med armbåndsur igjen vil være like vanskelig som å få dem til å bruke kalkulator!

Det er latterlig å snakke til klokken sin
Android Wear forutsetter at en stor del av interaksjonen skjer via stemmestyring. Det lyder smart og er også logisk da et tastatur i klokkestørrelse ikke kan fungere i praksis. Men det krever altså at jeg konstant snakker til min klokke som om jeg var med i en science fiction-film fra 80-tallene. Stemmestyringen er et must for å få fullt utbytte av klokken, og jeg kan simpelthen ikke se for meg at millioner av mennesker vil stå i gater og smug og diktere e-mails og SMSer til sine klokker. Det er likeså utenkelig som at folk gidder å sitte med 3D briller på nesten foran TV-en hjemme i stuen.

0910_apple-iwatch_2000x1125-1940x1091
Apple later til å være det eneste firmaet som har forstått at en smartklokke må appellere til folk som allerede går med klokke.

Smartklokken er (kanskje) kommet for å bli
Likevel tror jeg at smartklokken er kommet for å bli. Kanskje.

Det er noen få produsenter som later til å ha forstått at en smartklokke er nødt til å appellere til klokke-elskere – heriblant Apple, som har lansert Apple Watch i to forskjellige størrelser, tre forskjellige design og med en hel hær av forskjellige remmer, mange i spesielt lekre materialer – og liksom det er et marked for klassiske klokker og et marked for smarte fitness armbånd, skal det nok også være et markedet for smarte klokker. Spesielt nå hvor Apple er med på galeien.

Men de jubeloptimistiske forestillinger om at smartklokken er The Next Big Thing, og at det vil bli solgt nærmere 100 millioner smarte klokker om bare få år, har ingen grobunn. Hvis produsentene tenker seg om og forstår hva deres produkt kan, og hva det ikke kan, er det ingen grunn til at de smarte klokkene vil lide samme skjebne som 3D teknologien, men faren er tilstede da smartklokken i høy grad er en idé som har oppstått i regnearkets tabeller og kolonner og ikke ut fra noen visjon om hvilken teknologi eller hvilket produkt som rent faktisk kan gjøre forbrukernes hverdag lettere og bedre.

Her setter jeg min lit til Apple, og håper at de kloke hoder i Cupertino har tenkt litt dypere og litt lenger enn konkurrentene. Det pleier de å gjøre. Helt sikker er jeg på at hvis ikke Apple Watch blir en suksess, så vil vi om tre til fire år snakke om smartklokkene på samme måte som vi i dag snakker om 3D.

Peter Gotschalk
(f. 1973): Sjefredaktør L&B Home. Peter har arbeidet for Lyd & Bilde siden 2012. Han har vært aktiv som tech-journalist for tallrike medier siden 1998, blant annet som sjefredaktør for gadgetmagasinet GEAR og som journalist for magasinene PC World og Privat Computer. Peter skriver om smartmobiler og andre bærbare enheter samt om teknologisk innovasjon, inkludert 5G, elektrisk mobilitet og smarte hjem.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

0
Scroll to Top