annonse
annonse
annonse

CES 2017

Sonys første OLED-TV er en genistrek

Bildepanelet ER høyttaleren. Vi har både sett og hørt den.

annonse

CES er et bråkete galskap av en messe. Men det finnes også roligere omgivelser, som på Sonys svarte bakrom, hvor vi fikk se demonstrasjoner av deres helt nye OLED Bravia-TV. Dessverre fikk vi ikke ta bilder av demonstrasjonen, som var side ved siden av en ”velkjent konkurrent” med samme panelteknologi.

Sonys Bravia OLED-TV, slik den var stilt ut på selve messen. Foto: Geir Gråbein Nordby

Sonys Bravia OLED-TV, slik den var stilt ut på selve messen. Foto: Geir Gråbein Nordby

 

Sonys ambisjon med TV-en var at den skulle være så minimalistisk at ingenting tar oppmerksomheten bort fra seeropplevelsen. Dette betyr at rammen rundt panelet må være virkelig tynn. Sony har videre valgt å ikke ha noe synlig logo på TV-en. Helt nederst i venstre hjørne kan du så vidt se Sony-logoen i små, grå bokstaver, som vil være nærmest usynlig fra sofaen. Bravia-logoen er på sin side flyttet til baksiden…

TV-en må også ha kompromissløs bildekvalitet, noe som i dette tilfellet utelukker kant-LED, da en så tynn TV (ellers ville den ikke vært minimalistisk) vil få kompromittert bildekvalitet. Valget har derfor falt på OLED, som har et perfekt og jevnt svartnivå over hele skjermen. Men Sony ønsker også at TV-en skal ha glimrende lyd, noe som blir vanskelig, for hvor skal høyttalerne være? Det vanligste er at høyttalerne sitter nederst på baksiden og spiller inn i veggen, hvorpå lyden deretter reflekteres tilbake under TV-en. Dette er ikke Sony fornøyd med.

Med panelet som selve lydkilden kommer lydene fra der ting skjer på skjermen, og man får også bedre spredning av lyden til flere sitteplasser. Foto: Geir Gråbein Nordby

Med panelet som selve lydkilden kommer lydene fra der ting skjer på skjermen, og man får også bedre spredning av lyden til flere sitteplasser. Foto: Geir Gråbein Nordby

 

Akustisk panel
Derfor har ingeniørene hos Sony gjort en genistrek, ved å gjøre hele panelet til selve høyttaleren! På baksiden av panelet sitter to ”aktivatorer”, drevet av hvert sitt par neodymmagneter. Disse er plassert på hver sin halvdel av høyttaleren, og Sony har langt på vei klart å mekanisk skille de to halvdelene fra hverandre, slik at hver aktivator kun påvirker sin halvdel av skjermen og ikke den andre. Dermed får man et optimalt stereoperspektiv, siden venstre halvdel av skjermen kun spiller venstre kanal, og omvendt med høyre.

Her er den akustiske aktivatoren, drevet av to neodymmagneter. Foto: Geir Gråbein Nordby

Her er den akustiske aktivatoren, drevet av to neodymmagneter. Foto: Geir Gråbein Nordby

 

For at ikke panelets vibrasjoner skal være synlige for øyet, spiller det ikke lenger ned enn noen hundre hertz, hvorpå et lite subwooferelement, også plassert på baksiden, overtar. Sony ville ikke si nøyaktig hvor delefrekvensen går.

Et lite subwooferelement tar seg av bass og nedre mellomtone. Foto: Geir Gråbein Nordby

Et lite subwooferelement tar seg av bass og nedre mellomtone. Foto: Geir Gråbein Nordby

 

Imponerende lyd
Sammenlignet med konkurrenten ved siden av, hvor lyden tydelig kom fra bunnen av, kommer lyden fra Sony-TV-en direkte fra der hvor ting skjer på skjermen. Et opptak med Alicia Keys ga følelsen av å høre lyden direkte fra hennes stemme, i stedet for at lyden er frakoblet bildet på konkurrenten. Lyden var også ganske bra for en TV å være, mye bedre enn TV-en ved siden av, som låt innestengt og boksete i forhold. Sonys TV hadde bedre dynamikk og låt mer åpent. Den kan ikke måle seg mot en god lydplanke på lydkvaliteten alene, men kanskje kompromisset likevel er å foretrekke, da lydene er lettere å plassere i forhold til bildet.

En liten enkel animasjonsfilm av en fugl som fløy over skjermen mens den kvitret og flakset med vingene, demonstrerte at lyden perfekt fulgte fuglen, på sin ferd over skjermen. Ganske imponerende.

Bildekvaliteten
Men du kjøper ikke en TV for lydkvaliteten alene, bildet må også være bra. Og her har Sony tatt LG-panelet (nærmest alle OLED-produsenter bruker LG-panel) tilsynelatende til nye høyder. Takket være Sonys X1 Extreme-prosessor. Denne analyserer i sanntid både kildematerialet og OLED-panelets oppførsel. Når panelet har nådd sin begrensning i fargegjengivelse eller lysstyrke, eller det er noen skyggenivåer i det svarte som panelet normalt bare ville vist som svart og ikke som mørkegrått, så kan prosessoren tvinge ut det lille ekstra fra panelet. Det kan høres ut som hokus-pokus, men ut ifra hva vi fikk se, så var det i hvert fall en stor forbedring fra TV-en ved siden av.

X1 Extreme-prosessoren overvåker både inngangssignalet og panelets respons, og optimaliserer begge i forhold til hverandre. Foto: Geir Gråbein Nordby

X1 Extreme-prosessoren overvåker både inngangssignalet og panelets respons, og optimaliserer begge i forhold til hverandre. Foto: Geir Gråbein Nordby

 

Man skal alltid ta slike demonstrasjoner med en stor klype salt, da man gjerne enten bruker kildemateriale som klart favoriserer den ene TV-en, eller at motstanderens TV er satt til å se kjip ut. Men det var i hvert fall knallskarpe bilder, med knæsje farger og en fantastisk dybdefølelse vi fikk se.

Oppskalerer til HDR
X1-prosessoren tar også hånd om bildeinnhold med høy dynamisk rekkevidde (HDR), og den skalerer i tillegg opp vanlige bilder til HDR. Personlig har jeg alltid vært skeptisk til dette, men de videoklippene vi fikk se, blant annet med sauer som hadde et mye mer skinn i ullen, og med tredimensjonale skyer over en blå himmel, enn på TV-en ved siden av. Dette var i ”Vivid” bildemodus, som normalt bare brukes i butikkene for å imponere med trøkk i bildet, men hvor bildet ellers ville vært totalt utbrent i hvitt, og med overmettede farger helt uten nyanser. Men Sony ønsker at Vivid-modusen også skal kunne brukes i hjemmet, til å få opp både lysstyrken og fargemetningen, men da også med høyt nok dynamikkområde til å håndtere det. Og sannelig virker det som de har klart det.

Imponerende
Det var en imponerende demonstrasjon, hvor farger og lys virkelig smeller ut, støttet av et perfekt svartnivå. Demonstrasjonen var gjort med lyset helt avslått i et bekmørkt rom, og det er da umulig å se TV-en. Alt man ser er et bilde med intense farger, glimrende lysstyrke og et usynlig svartnivå sortere enn et sort hull.

Vi fikk ikke oppgitt noen priser, men det vil være naturlig å tro at Sony ønsker å konkurrere med LG, som på sine 2017-modeller tar 80.000 kroner for 65 tommer og 200.000(!) kroner for 77-tommeren. Vi kan se frem til lansering til sommeren eller høsten.

Sonys CLEDIS-panel er basert på piksel-for-piksel LED-belysning, og gir derfor perfekt svart, helt uten "clouding" og andre artefakter. Så langt er teknologien kun til bruk på store reklamevegger, men mon tro om vi får se det i TV-er om noen år? Foto: Geir Gråbein Nordby

Sonys CLEDIS-panel er basert på piksel-for-piksel LED-belysning, med separate røde, grønne og blå LED-er, som sørger for perfekt svart, helt uten «clouding» og andre artefakter. Og MYE mer lysstyrke enn OLED klarer. Så langt blir teknologien kun brukt på digitale reklameskilt,, men mon tro om vi får se det i Sony-TV-er om noen år? Det ser i hvert fall fantastisk ut. Foto: Geir Gråbein Nordby

annonse
annonse
annonse
annonse