|
Søk i kjøpeguiden |
Burmester 061 CDTestet: 06/07 |
Lekker og forseggjort CD-spiller av ypperste klasse. Musikalsk og levende lyd som kan revitalisere et hvert anlegg. Tre digitale innganger gjør det mulig å bruke spillerens konverter med andre kilder.  Himmelsk musikalsk Høy dynamisk kontrast Superdetaljert lydbilde Krystallklar dybde Digitale innganger Fantastisk kvalitet  Fjernkontrollen Finn laveste pris på
Burmester 061 CD |
|||||||||||||||||||||||
| Mesterlig og mektig Av Lasse Svendsen Mange mener forskjellen på CD-spillere er liten fordi alt uansett handler om nuller og enere i en digitalstrøm. De har ikke hørt Burmesters nyeste spiller.  |
||||||||||||||||||||||||
Så feil kan man ta. Kanskje er det slik at skrivebordsteoretikere ikke hører så godt, det er tross alt enkelt å dekke seg bak en måledata for å underbygge sine ytringer, men ingen ting slår uansett fakta. Lytt, og du skal høre. Her er det bristende logikk ute å går, veldig ofte hevdes det at så lenge man ikke kan måle en forskjell, er det ingen forskjell. Da glemmer man at hørselen er den mest følsomme sansen, og at selv marginale variasjoner i tempo, tonehøyde, pitch og frekvensspekter kan oppfattes av mennesker. Hadde det motsatt vært tilfelle, ville det ikke eksistert noen high-end produkter. Ingen ville brydd seg meg å forfine opptaksteknikk, avspilleformater og produktene som tilhører, dersom det ikke fantes et marked der ute. Hvem ville vel kjøpt en CD-spiller til 60.000 kroner dersom en DVD-spiller til 600 kroner gjorde samme nytten? Raffinert referanse De grunnleggende stegene i en CD-spiller er, avspillemekanikken, konverteringen av digitalsignalet, og forsterkningen av signalet til utgangene man kobler til forsterkeren. På papiret såre enkelt, i praksis er det detaljene som skiller klinten fra hveten. Produsenter som Burmester har lang erfaring i å forbedre og raffinere teknikken til det ytterste. En prosess som koster ekstra, men som også kan gi helt andre resultater enn vanlige samlebåndsprodukter. Et Word-dokument eller en digital fil kan flyttes fra PC til PC uten at man ser degradering av kvaliteten. Nuller og enere kan fint byttes om fordi feil rettes automatisk eller kompenseres for, slik at filen uansett kan brukes uten feil hos mottakeren. Så fremt den ikke har endret format på veien. I en CD-spiller er alle små og større feil av langt større betydning for resultatet. Fordi det høres. Feilkorreksjon forekommer derfor i alle CD-spillere, og det er det som gjør det mulig å høre musikk selv med små riper på CD-ens overflate.  God is in the detailsMen det er mange flere feller å falle i, som gir utslag i redusert lydkvalitet. Noen Burmesters ingeniører - som high-end produsenter flest - har tatt høyde for. Derfor er 061-spilleren basert på en velprøvd Philips avspillemekanikk. Samme som benyttes i den dobbelt så dyre 001-spilleren, men i stedet for dennes remdrift, bruker 061 direktedrift av spindelen som spinner CD-en. Burmester har selv modifisert det, for å hente mer informasjon ut av hver CD, for å unngå å bruke feilkorreksjon i for stor grad. Konverteringen og filtreringen foregår med separate konverterkretser som er trimmet for å fjerne så mye som mulig av eventuell digital støy (jitter, glitch, intermodulasjon) slik at spilleren leverer et renest mulig signal. Kikker man på utgangskretsene på en high-end CD-spiller, ser det ut som en liten forsterker. I Burmester 061 er hele kretsløpet balansert, det vil si at kretsløpet har egen jording av signalet for å kverke støy. Strømforsyningen som driver spilleren er skjermet for å eliminere interferens, og dessuten delt opp i to separate deler. En til avspillemekanikken, en til elektronikken. Komponentkvaliteten holder i likhet med chassis og kabinett, ekstremt høy standard. Noe som selvsagt drar opp prisen.
Kontraster Mange av de beste CD-spillerne har en dynamisk autoritet og en kontroll over den dynamiske kontrasten som man bare kan glemme å oppleve på en rimelig spiller. Burmester-spilleren har noe ekstra, den har en lettflytende og uanstrengt karakter som slipper fram flere av de små nyansene. Bassgjengivelsen er nesten et kapittel for seg selv, den er nok ikke like overveldende som på den tre ganger så dyre McIntosh MCD/MDA-1000-kombinasjonen, men likefullt minner den sterkt om Wadia-spillernes potente og stramme bassgjengivelse. Burmester-spilleren kan oppleves som litt mykere fokusert i bassen, men den mangler slett ikke noe på dynamisk kontrast. Perkusjonsensemblet til Wadaiko Matsuriza framstår med voldsom kraft og det formelig skytes ut basstransienter på løpende bånd, definisjonen av slagene på instrumentene er totalt gjennomsiktig gjengitt. Det er så man kan se flisene fyke og svetten piple fram i pannen på de utøvende. Trommeslagene fyller hele rommets bredde, og selv om dybden i lydbildet oppleves som grunnere enn på McIntosh-kombinasjonen, er lydbildet ikke noe mindre. Noe som betyr fullskala. Symfonisk musikk gror ofte litt igjen og kan oppleves som udefinert når 80 vokalister synger av full hals. Spilleren klarer å slippe alle klangfargene så tydelig igjennom, at man ikke må anstrenge seg for å skille tenorer fra basser, sopraner fra mezzoer osv. Sophie Zelmanis vokal på Bitter Kind fikk hele kroppen med i lydbildet. Alle grunntoner forekom meg å være en del av den ytterst realistiske reproduksjonen av vokalen. Zelmanis vokal står plassert godt definert i midten av lydbildet, og som på Katie Meluas Spiders Web, er stemmen fyldig og varm, rik på klangfarger. Velger man å skifte sampling til 192 kHz - dobbelt så høy arbeidsfrekvens - dempes schh-lyder i vokaler og mellomtonen og diskantens klangnyanser blir tydeligere og luftigere. Noe som også høres på instrumenter, som for eksempel akustiske gitarer. Mesteparten av tiden foretrakk jeg 192 khz, fordi jeg opplevde lydbildet som mer nyansert. Spillerens totale dynamiske kontrast opplevde jeg som nærmere McIntosh-kombinasjonens, enn Burmesters rimeligere 052 CD-spiller (testet i mars). Hvilket er et klapp på skulderen, for spilleren som koster en tredjedel av den amerikanske komboen. Burmesteren er en mester i å hente fra de minste detaljer og nyanser, og dens krystallklare lydbilde gir en innsikt i musikken som få spillere makter. Å bruke spillerens konverter på andre kilder, for eksempel en kabel-tv-dekoder eller DVD-spiller, er det samme som å løfte lydkvaliteten fra disse opp to klasser. Burmester bør ikke ha noen problemer med å forsvare prisen på 061, når man beviselig kan høre hvor utrolig mye nærmere seriøs high-end kan bringe lytteren til musikken. Konklusjon Alt stemmer med Burmester 061. Den spiller akkurat som den ser ut, krystallklart og polert. Med stram og kontrastfylt dynamikk, i et lydbilde som ligner mer på virkeligheten enn virkeligheten selv. Taktfast presisjon og et nesten vibrerende levende lydbilde fører lytteren flere hakk nærmere musikken. Koster penger, men aldri har vi hørt så høy lydkvalitet for så lite penger. Digitale innganger og framtidsikre oppgraderingsmuligheter bare øker appellen. Kanskje et av de mest prisverdige high-end produktene akkurat nå. |
||||||||||||||||||||||||
