|
Søk i kjøpeguiden |
Densen B-110Testet: 05/06 |
pluss Superengasjerende musikkformidler Strålende dynamisk kontrast Kraftigere enn den skulle tilsi Sober design minus Trives best på lettdrevne høyttalere Gizmo-fjernkontroll koster ekstra Finn laveste pris på
Densen B-110 |
||||||||||||||||||||||
| Beat for beat av Lasse Svendsen De integrerte tokanalsforsterkerne fortjener i høyeste grad å komme fram i lyset. Ikke noe annet sted kan man få så høy lydkvalitet for pengene som i en stereoforsterker. Vi har bevisene.  La meg innrømme det først som sist: Jeg liker ikke små forsterkere. Lite krefter, kombinert med blodfattige strømforsyninger kan ofte låte svært innsmigrende. Morsomt blir det aldri. Høyttalerne får gjerne forsterkeren til å knele før den har fått vist hva den er god for. Bassen driver alle andre steder enn der den skal være, fullstendig ute av takt med en mellomtone som sliter med å plassere seg i lydbildet. Det er i det hele tatt lite moro å hente i små forsterkere, er nå min erfaring. Unntakene finnes, men de er det langt imellom, så det var med et visst håp om glede opp i all sorgen at Densens nye integrerte fikk innpass i vårt tette testskjema. En 60 watts forsterker til titusen kroner bør ha ett og annet å fare med. Ellers blir det bare dumt. Ser man seg blind på effekt, er det fult mulig å finne 60-wattere til priser helt ned i 2.000 kroner. Men siden Densen har hatt tradisjon for å lage ytterst potente forsterkere med tilsynelatende lav effekt, følte vi at det var både spennende og riktig å bruke noen uker på å lytte til Densen B-110 - en 60-watts integrert stereoforsterker til ti tusen kroner. Som det skulle vise seg, klarte den å rokke ved flere av våre fordommer.
Lydkvalitet For å ta tyren ved hornene først som sist, det er grenser for hva Densen B-110 kan gjøre med en svær og tungdreven høyttaler i et stort rom. Den har en relativt heftig strømforsyning med meget god kapasitet, men det kan bare rekke til et visst punkt. Det den mangler i krefter, tar den igjen i fullt monn i dynamisk kontrast og spilleglede. I denne prisklassen er det ikke mange forsterkere vi kjenner som kombinerer fart, dynamikk og musikalsk raffinement på samme måte som den lille Densen-forsterkeren. Den lyder simpelthen som en mye større forsterker. Selv på en temmelig vanskelig belastning som hybridhøyttaleren Martin Logan Vantage leverte den lille Densen-forsterkeren et fast grep om lydbildet. Selv når den ble presset på høyt volum. Dynamikken mellom de svakeste og sterkeste tonene i musikken mistet ikke noe av sin kontrast, før volumet stanget i taket for forsterkeren. Er det tomt, så er det tomt. Den 20 ganger dyrere Krell FBI på 300 watt, hadde selvsagt mer å gå på, men engasjementet hos Densen-forsterkeren var langt fra 20 ganger svakere. Det mest interessante bortsett fra den strålende dynamiske kontrasten er forsterkerens evne til å få høyttalere til å fokusere bedre. De små B&W CM1 fikk soloinstrumenter i klassisk musikk til å framstå som langt tydeligere med Densen-forsterkerne, og de fantastiske Acoustic Energy AE 1 mk III sprudlet av lykke i samspill med Densen-forsterkerens spilleglede. I sannhet en involverende kombinasjon. Sammenlignet med Burmester 051, var det ikke samme grad av finmasket og fokusert tekstur i lydbildet. Men dette er en forsterker til fire ganger prisen av Densen-forsterkeren. Neil Youngs Prairie Wind kan fort låte grøtete og forvrengt på en forsterker som ikke klarer å kontrollerer høyttalerne, men Densen-forsterkeren holdt stilen på live-volum så lenge høyttalerne ikke har for tung belastning. I den aller nederste oktaven virket det som forsterkeren var smart nok til å slippe de nederste frekvensene til fordel for bedre kontroll i dypbassen. Den graver ikke like dypt, og med samme autoritet som Primare I21, men den lyder like kontrollert og ikke minst like kraftig. Den mest hørbare forskjellen, er at Densen-forsterkeren virker raskere. Den mangler kanskje noe av Primare-forsterkerens autoritet i bassen, men kompenserer i fullt monn med fart og dynamikk. Noe som gjør den vilt engasjerende. Litt pådrag på feks. Audiovector K3 Super, og det er umulig å sitte stille. Kroppen rives og slites i takt med musikken og dynamikken fra den ”beskjedne” Densen-forsterkeren. Tokyo-konserten til Brad Mehldau satte seg rett i hjertet med forsterkerens smittende og engasjerende rytmefølelse. Det behagelige lydbildet den presenterer, kan lure noen og en hver. Når som helst kan den behagelige karakteren endres til noe hjertestoppende skremmende. Forsterkeren fyrer så raskt på musikk med stor dynamisk kontrast, at man kan risikere å svelge gebisset. På Alison Krauss live-CD med Union Station, kan man bare lukke øynene og nyte lydbildet Densen-forsterkeren tegner opp. Med bassisten og trommeslageren hørbart plassert bak lydbildet, og de tre dobro- mandolin- og gitarspillende bandmedlemmene plassert så tydelig i lydbildet at man virkelig føler seg som på konsert. Klangbalansen er ytterst nøytral. Sammenhengen er aldeles upåklagelig hele veien gjennom den luftige og åpne mellomtonen, til den utstrakte og fokuserte diskanten. Tydelig fokuserte detaljer i lydbildet og et strålende stereoperspektiv får det hele bare til å høres mer troverdig ut. En sjelden egenskap i denne prisklassen. Konklusjon Det er lett å si at hovmod står for fall, men Densen B-110 trosser alle konvensjoner og smeller til med et lydbilde som etterlater oss målløse. Forsterkeren trives aller best på ikke for ineffektive høyttalere, dersom den skal yte sitt beste. Den gjennomlevde testperioden på seks par høyttalere fra 5.000 til 80.000 kroner, og sjokkerte stadig med en uvanlig potent dynamikk og fenomenal kontroll. Innenfor visse grenser selvsagt. Den har ikke all verdens effekt, men likevel spiller den like levende som mange 100-wattere. Bare den får en ikke altfor vanskelig høyttalerbelastning til å danse med. Densen B-110 er den første integrerte til prisen man bør lytte til. Så slipper man flere runder med lytting til andre forsterkere. |
|||||||||||||||||||||||
