|
Finn nærmeste butikkSøk i kjøpeguiden |
Hegel H200Testet: 03/06 |
Finn laveste pris på
Hegel H200 |
|||||||||||||||||||||||||
| Ekstrem presisjon! Av Geir Nordby Hegel har lagt en slagplan: putte forforsterkeren P2A og effektforsterkeren H2A innunder samme panser og mate på med enda mer kraft! Resultatet er den kraftige integrerte H200.
![]() Hegel H200 er ganske spesielt bygget opp. Den har tre separate forsterkertrinn for hver kanal, mot normalt to. Effektforsterkertrinnet er nemlig delt opp i to separate blokker, for minst mulig intern påvirkning mellom disse. Det er store strømmer som sirkulerer i utgangstrinnet, og ved å separere forsterkerblokkene unngår man ugagn fra disse strømmene. Etter forforsterkertrinnet går signalet dermed først igjennom en spenningsforsterker, som er første trinn i effektforsterkertrinnet. Deretter vandrer det videre gjennom strømforsterkeren, siste trinnet før høyttalerutgangene. Balansert? Forsterkeren har både balanserte og ubalanserte innganger. Det er likevel viktig å påpeke at linjetrinnet i H200 er ubalansert. Et fullbalansert signal fra f.eks. min egen Hegel CDP2A med innebygget BASE-demping, gjøres til ubalansert elektronisk, da konstruktør Bent Holter mener at det er umulig å få de to forsterkertrinnene som kreves til et balansert signal, til å bli helt like. Dermed er det bedre å gjøre signalet ubalansert etter inngangstrinnet. H200 leveres kun i utførelse av sølv, så de med koksgråe Hegel-produkter må tåle en fargemessig umake. Men forsterkeren er fin å se på. Symmetriske og flotte former, og vekten er på tillitvekkende 20 kilo. Det vi savner er flere innganger. Den har bare to ubalanserte og en balanser inngang, i tillegg til en «home theater bypass» inngang. Denne forbipasserer volumkontrollen og kliner til med full guffe, slik at man kan bruke den som effektforsterker til frontkanalene i hjemmekinoen. Lydkvaliteten Her er en forsterker som kan tilfredsstille alt og alle. Den er kraftig nok til å drive store, tunge høyttalere uten å kalle på «kjære mor», samtidig som den er «snill» nok til å ta hånd om både lavmælt musikk og dundrende klassiske orkestre med silkehansker. Den kan slå voldsomt hardt, eller være myk som fløyel. Hegel H200 har liksom mer av alt enn jeg er vant til, og forsterkeren er såpass lineær at det blir vanskelig å trekke frem åpenbare styrker eller mangler. Nøytral til tusen, musikalsk og energisk. Men de som kjenner meg, veit at jeg aldri sier nei takk til enda mer kraft, når det først låter så bra. Da må man eventuelt opp på forsterkerkombinasjonen P4A og H4A, som gir 270 watt pr. kanal og sjukt med strømresurser. Prisen er tredobbel… |
||||||||||||||||||||||||||