Gamer

Han har funnet opp et kampspill der amerikanske fanger dømt til de lengste fengselsstraffene får lov til å slåss mot hverandre i slag på liv og død. Gulroten er at den som overlever tretti slike kamper slipper fri.

Det har selvfølgelig aldri hendt, men vi møter Tillmann som har greid 29 og nå skal kjempe sin siste. Tillmann har kone og barn som venter på utsiden, Castle vil ikke gi slipp på sin fremste publikumsmagnet, og filmen utvikler seg etter hvert til å bli en duell mellom disse to. Gjett hvem som vinner til slutt! Men det er vanskeligere enn som så. For disse fangene har fått innoperert en chip og styres av hver sin videospiller ett eller annet sted. Den ene av guttene med fjernkontrollen er en blek liten nerd, den andre en riktig fet ekling med snacks i godstolen. Innimellom dette en mengde elektroniske effekter som kommer og går, samt damer i sexy klær som stadig viser pupper, alt fremstilt i et frenetisk tempo. Dessuten skytes og drepes det mennesker til stadighet. Det smeller og gnistrer på en arena der interiøret er et svært lagerhus og eksteriøret foregår rundt en pyramide. Alt dette avsindige bråk uten at vi noen gang lar oss engasjere. Rett og slett fordi manusforfatteren har glemt at et drama ikke bare skal dreie seg om mekaniske øvelser for at det skal gripe tak. Denne gang blir alt så bråkete at vi nesten sovner med halsen full av potetgull. Filmen får to stjerner.

Pål Bang-Hansen