Antichrist

Lars von Trier er briljant og representerte en fornyer av mediet gjennom sine teser, men er ikke denne anmelders favorittregissør. Vi finner ham ulidelig overstyrt. Så også denne gang der han går sterkt ut, og etter en rolig periode bare øker på. Under et voldsomt heftig samleie mellom filmens to eneste personer, Willem Dafoe og Charlotte Gainsbourg, faller parets lille sønn med bamse ut av vinduet og blir drept. Filmen blir deretter en sørgeprosess der han som terapeut, og mot hele fagets etikk, tar på seg å redde sin kone ut av sjokktilstanden. De reiser ut til stedet hun er mest redd for, Eden, som ikke er en hage, men en dyp skog hvor de slår seg ned i en hytte der eikenøttene stadig faller ned på taket, og vi stadig blir minnet om at naturen er filmens tredje element.

Det er inne i denne skogen, og mellom de to, omtrent hele historien utspiller seg, og utvikles til en stadig voldsommere kjønnskamp med klart bibelsk motiv. Som i andre av von Triers filmer dreier det meste seg om skyld og anger. Skrekkeligere og skrekkeligere blir det, men uten at denne anmelder blir særlig berørt, selv om det er aldri så bra laget og de to skuespillerne i alle slags forstand ikke sparer på noe. Filmen har attenårsgrense, men det betyr ikke at den er egnet som skremselsunderholdning på en hyggelig tenåringsfest med småklining i sofakroken innimellom uhyggen. Filmen får fire stjerner, lyd og bilde fem.

Pål Bang-Hansen