Markedet bugner over av postapokalypse-spill hvor katastrofer nesten har utslettet jorden og de gjenlevende menneskene holder sammen i små grupper og kjemper mot både hverandre og nye farer. Det begynner å bli vanskelig å skille seg ut blant disse titlene, men er det noen som klarer det gang på gang så er det Id! Disse leverer alltid varene og produktene oser av kvalitet. Se bare på eksemplene «Doom,» «Quake,» «Wolfenstein» og nå også «Rage!»

En asteroide er på vei mot jorden og kommer til å utslette dett meste vi kjenner av liv. Du er en av de få heldige som skal forvares i noen futuristiske arker til de verste effektene av ødeleggelsene er over. Da du våkner ser du at det ikke har gått så bra med resten av gruppen din, og som den eneste overlevende fra din ark krabber du ut til et ugjestfritt ørkenområde med store klipper og mye stein. Ditt første møte med andre overlevende er like ugjestfritt som landskapet, og du havner straks i fare hos en lite vennligsinnet klan av banditter. Heldigvis kommer en skarpskytter deg til unnsetning og tar deg med tilbake til sin gruppe og deres base, hvor du må bevise for dem at du kan være et verdig medlem. Du møter en rekke karismatiske karakterer som har en eller flere oppdrag du kan utføre mot belønninger, oppgraderinger eller deres tillit. I tillegg til oppdragene som allerede er fastsatt og drar handlingen videre, står du fritt til å ta oppdrag ved å snakke med folk i de ulike områdene, eller lese på jobbtavler. Alle oppdragene utføres alene, og går ut på angrep på banditter, spionasje, leveranser, eskorte, hente prøver og bevis, samt hevnaksjoner. Samtidig må du utforske områdene for å finne gjenstander du selv kan benytte deg av, eller selge videre for nødvendig valuta. Det er mye variasjon i disse oppdragene, noe som gjør at ting er lite forutsigbart eller blir ensformig, men det jeg savner er en dypereliggende historie om hvorfor jeg er der jeg er, eller meningen med det jeg skal gjøre i den store helheten. Dette er noe som ikke blir klart før du har kommet deg veldig langt ut i spillet, og også her kan det virke diffust.

En sentral del i dette spillet er også kjøringen. Først får du låne en ATV av lederen for den ene klanen, men etterhvert som du stiger i gradene får du tilgang til ditt eget kjøretøy. Områdene mellom de ulike samfunnene og gruppene er et farlig sted å oppholde seg, og du må derfor utstyre både deg selv og kjerra di med heftige våpen. Disse tilegner du deg ved å kjøre løp eller kjøpe dem hos byenes forhandlere. Landskapet er massivt og det er store områder å utforske. Dessverre er ikke belønningene i form av det du finner nok til å gjøre kjøringen mer interessant i lengden enn å kjøre fra A til B.

Fiendene du møter kommer for en gangs skyld i normale mengder. Id har virkelig skjønt meningen bak kvalitet og ikke kvantitet! Jeg skal ikke påstå at motstanderne dine får plass i Mensa-klubben, men en viss intelligens ser de ut til at noen av dem har fått, og de andre reagerer på instinkter. I begynnelsen inntar vi menneskelige banditters baser, og beboerne her veksler på å gjemme seg godt i skuddvekslinger, bruke kjøretøyer og løpe mot deg i rene kamikazaoppdrag når de ikke har ammunisjon. Noen av de trekker seg også tilbake når de innser at du er for sterk for dem til de kan få flere med i kampen. De har lite beskyttelse, normale våpen og krever ikke så mye spesialutstyr fra din side heller. Men etterhvert eskalerer fiendebildet og du møter på levende døde og mutanter som er uhyre raske, hopper på vegger og er alt annet enn forutsigbare. Etter en stund møter du også tungt armerte og bevæpnede motstandere som krever både teknikk og mer avansert utstyr. Du bærer med deg hele inventaret ditt, og lager hurtigknapper på de fire våpnene og de fire ammunisjonstypene og beskyttelsen du bruker mest. Etterhvert som du utforsker, snakker med andre og blir dyktigere, kan du også lage egne versjoner av ammunisjonen noe som kan gjøre den enkle pistolen din til en kraftig håndkanon.

Grafikken i dette spillet er massivt, og det første som slår meg i åpningsekvensen er at jeg sitter å ser på en film! Bevegelsene er sylskarpe og detaljene mange i både det røffe landskapet og i de svært ulike områdene bebodd av de forskjellige klanene. Karakterene er som tidligere nevnt mange og karismatiske. De er alle ulike og har særegne fakter, utseende og stemmespill. Det er fler enn en gang jeg ikke fikk med meg hva de sa i ren distraksjon av de detaljerte trekkene som utspant seg i fjesene og kroppspråket. Til og med de brutale kampene som utspinner seg i dette spillet er grotesk detaljerte enten det er effekten av spesialammunisjonen, lemmer skutt av eller i unaturlige stillinger og at motstanderne faktisk reagerer på det som skjer. Musikken er også med på å forsterke disse inntrykkene. Det veksles godt mellom lydsporet i det tempofylte kjøreopplegget, det uhyggelige når du beveger deg i fiendtlig territorium og ren horrormusikk da diverse skapninger halser mot deg for å ta livet av deg på en mest mulig brutal måte. På grunn av den massive grafikken så utgis spillet på hele tre disker på X360 og i 8GB på PS3. Dette merkes i form av lang innlastningstid.

Konklusjon

Jeg trodde jeg hadde sett det meste av spill innenfor denne sjangeren, og at det meste repeterte seg selv, men med «Rage» ble det motsatte bevist. Jeg føler at Id her har gitt meg et nytt spill med det beste hentet fra litt eldre spill i denne sjangeren. Kampanjen er lang og om du utnytter utforskningspotensialet maks, så kan spillopplevelsen vare over 20 timer. Grafikkmessig er dette et av de beste spillene jeg har sett! Men mangelen på en gjennomgående historie som gir det jeg holder på meg en dypere mening savnes fra min side og trekker dessverre spillopplevelsen litt ned.