annonse
annonse
annonse

Ensomhet til de ytterste grenser

Passengers

Passengers tar oss med på en reise i tid og rom, der eksistensielle spørsmål tas opp, med stigende spenningskurve.

annonse

Morten Tyldum ble oppdaget av Hollywood etter filmatiseringen av Jo Nesbøs Hodejegerne. The Imitation Game gav ham sitt internasjonale gjennombrudd som regissør og anerkjennende nikk fra Oscar-akademiet. Med Passengers på CV-en bør han ikke ha problemer med å få nye store filmoppdrag.

ENSOM MAJESTET
I en ikke altfor fjern fremtid stiger vi ombord i det imponerende, intergalaktiske, romskipet Avalon på sin ferd gjennom verdensrommet. Avalon er så visst ikke et grått, trangt, skittent og klaustrofobisk romskip som i Alien, men et luksusskip for migranter som søker å skaffe seg en ny fremtid i paradis, på planeten Homestead II.

Det hypermoderne, romslige romskipet, med alle fasiliteter bærer med seg en last på 5.000 passasjerer og et mannskap på 250 på sin 120 (!) år lange ferd mot den nye verden. Eventyrere og kolonister som søker en ny fremtid ikke på grunn av at Jorden er i ferd med å gå under, men fordi de drømmer om en ny start.

Både mannskap og samtlige passasjerer ligger i dyp, kunstig dvale på den lange ferden, og skal etter planen ikke vekkes før fire måneder innen ankomst – men, en kraftig kollisjon med en stor asteroide lager helvetes mye teknisk trøbbel, og vekker opp én av passasjerene, Jim Preston (Chris Pratt), 90 år før ankomst.

Det tar litt tid før ingeniøren Jim forstår at han er den eneste som er våken, og at han har våknet alt for tidlig, men når den dystre erkjennelsen sakte men sikkert synker inn føler han seg nærmest som Robinson Crusoe; strandet ute i ødeland uten mulighet til å kommunisere med omverdenen. I motsetning til Crusoe behøver dog ikke Jim å snakke med en papegøye, han finner selskap i roboten Arthur (en herlig Michael Sheen).

Jim blir mer og mer desperat, før han etter hvert synker hen til apatien – inntil han finner ut av hvordan han kan vekke opp en av de andre passasjerene. Han avstandsforelsker seg i vakre Aurora (Jennifer Lawrence), og fører fiktive samtaler med henne, mens de moralske kvalene er i ferd med å gjøre ham gal. Skal han få selskap ved å vekke henne opp? Noe som vil bety hennes sikre død om bord i romskipet.

MENNESKELIG DRAMA
Passengers er et drama som spilles ut i tre klare akter, der første akt stiller eksistensielle spørsmål og tynger Jim, i all sin desperate ensomhet, med moralske kvaler. Akt to, etter at Aurora er tvangs-våknet (men ikke klar over årsaken), tar for seg det nye vennskapet og den gryende forelskelsen, mens den tredje og avsluttende akten foregår i det skipet er i ferd med å havarere, samtidig som forholdet mellom Jim og Aurora har krasjlandet. Filmen går fra å handle om hvordan leve til hvordan overleve.

Filmen er klart på sitt beste i første og andre akt, der tredjeakten blir en mer ordinær actionthriller og kappløp mot tiden. Det er det mellommenneskelige aspektet, og hvordan to vilt fremmede reagerer og agerer på den helt ekstraordinære hendelsen som løfter Passengers til en stor filmopplevelse. Dessverre skjemmes manuset (som det visstnok tok Jon Spaihts mer enn 10 år å fullføre!), av alt for mange åpenbare hull og lettvinte løsninger. Det er for eksempel helt utrolig hva én ordinær ingeniør får til med hensyn til å reparere et gigantisk romskip…

VISUELL NYDELSE
Oscar-akademiet belønnet Passengers med to nominasjoner, én for det originale musikksporet samt én for produksjonsdesign. Selv om den ikke vant Oscar er nominasjonen for produksjonsdesignet høyst fortjent, for det er et nærmere to timers visuelt fyrverkeri vi utsettes for!

Fra alle de lekre, gjennomtenkte detaljene i det fasjonable romskipet (som tidvis minner om Kubrick-klassikeren 2001: A Space Odyssey) til det særegne ytre og blendende fjerne galakser, planeter og stjerner. Der ett av høydepunktene inntreffer i det gravitasjonen svinner hen, og bassengvannet får seg en flyvetur.

STAR POWER
Chris Pratt må ha fått sansen for sci-fi-filmer etter Guardians of the Galaxy, og overgangen fra småfrekk, sleivete antihelt i lettbent komedie til tungt menneskelig drama fungerer overraskende godt.

I all hovedsak bæres hele filmen kun av Pratt og Lawrence, og samspillet dem imellom er det lite å utsette på; to av Hollywoods største stjerner leverer varene i det romansen (med en eksploderende hemmelighet) utvikler seg. Det sagt så er det Lawrence som er karakterskuespilleren av dem. Hun har åpenbart et mye større følelsesregister å spille på og leverer en imponerende tolkning av den komplekse personen Aurora, som går igjennom et vell av følelsesmessige utfordringer – fra himmel til helvete.

Passengers er en usedvanlig lekker film, med et spennende plott som dessverre ikke utnyttes til det fulle. Faktisk blir filmen ofte en mer tradisjonell romanse, enn å ta inn over seg alle de store spørsmålene som følger av at Jim og Aurora i praksis er de to eneste personene igjen i verden. Det sagt, så byr filmen på mengder av fascinerende menneskelig drama, spenning og action; det hele krydret med en dæsj filosofi. 5 stjerner.

REFERANSEFILM
4K-utgivelsen yter den spektakulære filmen full rettferdighet. Passengers er spekket med mange mørke scener blandet med lysende detaljer, noe som gnistrer i strålende skarphet og dybde. Den komplekse surroundsporet (Dolby Atmos) plasserer oss i sentrum av begivenhetene og fortjener full score. Særdeles detaljert, rikelige med smell i dypbassen og et fortreffelig talespor. En teknisk referansefilm! Bonusmaterialet byr på noen utelatte og forlengede scener, trailers, samt fire minidokumentarer som gir oss mer om spesialeffektene, romskipet, casting samt intervju med Pratt.

Fakta

  • 4K UHD BD
  • Release: 15. mai 2017
  • Regi: Morten Tyldum
  • Med: Jennifer Lawrence, Chris Pratt, Michael Sheen, Laurence Fishburne, Andy Garcia, Vince Foster
  • Genre: Sci-Fi
  • Land: USA
  • År: 2016
  • Tid: 1:56 t.
Film
Ekstra
Lyd
Bilde
annonse
annonse
annonse
annonse